June, del 4

Isobel hadde hørt alt. Hun hadde vært på rommet sitt da moren kom hjem. Da hun hørte de raske skrittene i trappa, hadde hun med en gang forstått hva som var i gjerde. Hun hadde hørt lyden av de skrittene før.

Hun hadde ligget musestille i senga og ikke turt å røre så mye som en muskel. I mange år hadde hun vært sint for at hun var den eneste i huset som hadde fått ris. Selv om det ikke akkurat hadde hendt regelmessig, så følte hun at det var urettferdig at den perfekte søsteren hennes alltid slapp unna. Men hun visste at June skulle få ris på rumpa nå.

Isobel kunne høre at mammaen var sint på June. Hun hadde sett askebegeret da hun kom hjem i går og hadde med vilje ikke sagt noe. Hun ville at June skulle få ris, bare for å få litt balanse i regnskapet. June fikk ikke ris på bar rumpe engang! Egentlig ville hun se det, så hun kunne le av søsteren etterpå. Men dette var nesten like bra. Scenen var satt og snart kunne showet begynne.

Det var nesten som tiden sto stille. Så ble stillheten plutselig brutt. En klask gjallet i veggene. - Vi er i gang, tenkte Isobel for seg selv. Hun holdt pusten. Lyden av en hånd som smalt mot hud og bomull klang gjennom veggen. Isobel klarte ikke å la være, og listet seg bort til døren sin. Hun åpnet døren på gløtt og så at døren til June også sto på gløtt. Nå hørte hun alt. Mellom alle smellene hørte hun June ynke seg. Små hvin og "au" mellom hvert dask.
- Dette har du fortjent, Frøken Perfekt!. Isobel måtte smile for seg selv.

Så stoppet det opp. Var det alt? Isobel passet på at hun sto bak døren, samtidig som hun satte ørene på stilk. Nå snakket moren og June. Kranglet de? Isobel hørte ikke hva de snakket om, men hun forstod klart at de diskuterte noe der inne.

Plutselig hørte hun morens bestemte skritt mot døra. Isobel listet seg et skritt bak døren, sånn at ingen skulle se henne. Hun så forsiktig ut gjennom sprekken. Hun så moren komme ut av rommet sitt..med en stor hårbørste i hånden. Isobel gispet for seg selv. Moren hadde aldri slått henne med noe annet enn hånden. Skulle moren rise henne med hårbørsten? Hun fikk gåsehud.

Etter noen sekunder kunne Isobel høre tunge smell. Det var hårbørsten som smalt mot rumpa til June. Det var ikke pauser mellom slagene, sånn som Isobel var vant til. Hun hørte June hyle ut mellom gråtingen. Dette var drøyt. Moren ga June en skikkelig omgang juling der inne! Isobel klarte ikke å dy seg lenger. Dette bare måtte hun se, uansett hvor dumt det var. Hvis hun ikke reagerte nå, kunne det snart være over. Hun listet seg stille ut i gangen og så forsiktig inn døra til rommet til June. Synet som møtte henne kom hun aldri til å glemme.

Moren sto med en fot på sengekanten. Over låret hennes lå June og sprellte med beina. Buksa hennes lå in haug borte ved veggen. Den rosa trusa hennes hadde krøllet seg sammen rundt anklene hennes. Sengekanten var høy og Isobel kunne se alt. Rumpa til June stakk høyt til værs og det var ingenting som var skjult. Isobel så moren gi June fire kraftige slag med hårbørsten. Hvert smell fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hennes. Rumpa til June var like rød som en colaboks, og hun hadde allerde blåmerker der hårbørsten hadde truffet.

Plutselig var det over og Isobel snek seg sakte tilbake mot rommet sitt. Det siste hun så var June som rullet forsiktig ned på senga si. Isobel snek seg opp i senga og la seg under dyna. Hun hadde høy puls. June hadde fått ris på bar rumpe, med hårbørsten, akkurat som Margrethe! Isobel kunne ikke tro det! Hun telte minuttene. Etter et kvarter klarte hun ikke vente lenger. Hun listet seg stille inn på søsteren sitt rom.

June lå på senga med hodet ned i puta. Nå og da kom det noen klynk fra June. Hun holdt hånden forsiktig på rumpa si.

- Går det bra?
June skvatt til og dro dyna over seg.
- Hva gjør du her?, hvisket hun. - Har du hørt alt?
- Hva skjedde? Isobel lot som om hun ikke visste noenting.
June snufset og tørket en tåre. - Tuller du? Ikke lat som om du ikke hørte noe. Mamma ga meg nettopp ris. Jeg kommer ikke til å kunne sitte på flere dager!
- Kan jeg få se? Islobel så medlidenhetsfullt på June. - Det kan da ikke være så ille?
June snudde seg og dro ned trusen sin. Så la hun seg på magen.

- Wow..jeg vet ikke hva jeg skal si! Shit, du er jo blå flere steder!
June trakk trusa opp igjen med et klynk.
- Hun ga meg ris med en hårbørste. Det er så urettferdig. Jeg kan ikke tro det. Det gjorde så forferdelig vondt!
Hun snufset, og snudde seg mot søsteren.
- Du røyka, du også. Du var med på det. Jeg kommer til å fortelle det til mamma, hvis ikke du gjør det selv.
- Nei! Det kan du ikke gjøre. Du får ikke sladre på meg!
- Jeg kommer ikke til å si noe. Hvis du sier det selv. Du fortjener også straff. Hvis jeg skal få ris, skal du også få det! Nå går du ut. Jeg vil være alene.

Isobel tok er siste blikk på søsteren. Den rosa trusen dekket noe, men det store og runde rumpa hennes var både rød og blå samtidig. Moren hadde virkelig gitt henne en real omgang.

Hun gikk ut av rommet og lukket døren. Nedenfra kunne hun høre at moren satt på kjøkkenet.