Denne historien er basert på en ekte hendelse i mitt liv. Jeg har vært
besatt av ris så lenge jeg kan huske. En gang, da jeg var yngre, var jeg
alene hjemme med moren min. Da det ble kveld spurte jeg henne direkte:
«Mamma, en gang vi er alene hjemme, kan jeg prøve ris da?». Dette er
ikke tull, jeg spurte henne faktisk ordrett dette spørmålet. Jeg husker
hver detalj. Hun så alvorlig på meg og spurte om jeg visste hva ris var.
Hun simulerte at hun slo meg på rumpa. «Det er sånn». «Ja, kan jeg få
det?». Etter en lang pause sa hun nei. Her stopper den sanne historien.
Jeg vet ikke hva som fikk meg til å spørre henne direkte, men jeg gjorde
nå det. Vi har aldri snakket om det siden, heldigvis, men det har
forblitt en tanke i hodet mitt. Historien som følger er hva jeg håper
ville ha hendt, hvis hun hadde sagt ja. Hvis dere synes historien er
interessant så send meg gjerne en mail så fortsetter jeg den.
«Neste
gang vi er alene hjemme, kan jeg prøve ris da?». «Vet du hva det er? Det
er sånn!». Hun simulerte at hun ga meg et dask på rumpa. «Ja, kan jeg
få?», spurte jeg. Hun så lenge på meg. Plutselig reiste hun seg og gikk
ut i gangen. Jeg hørte at hun lukket døra inn til stua, for lyden fra
tv-en forsvant og jeg hørte ikke resten av familien snakke. Hun kom
tilbake på rommet mitt og dro vekk dyna sånn at den lå nederst i senga.
«Dette må du ikke fortelle til noen, Maya». «Legg deg på magen», sa hun.
Jeg la meg på magen. Hun satte et kne i senga og bøyde seg over meg. Hun
la venstrehånda som støtte på ryggen min og begynte å slå. Hun slo
hardt, annenhver gang på hver side av rumpa. Hun stoppet plutselig opp.
Nå fikk jeg altså ris av mamma. Var det sånn det føltes? Herregud så
ydmykende å bli slått på rumpa. Heldigvis gjorde det ikke så veldig
vondt. Før jeg visste ordet av det hadde hun dratt av meg trusa. Rumpa
mi var varm og jeg kjente huden min mot lakenet. Hun forsatte å rise meg
på rumpa og NÅ kjente jeg hvert slag. «Dette er å få ris», sa hun, og ga
meg ti slag, fem på hver rumpeball. Hun tok en ny pause. Så fikk jeg
fire sviende avslutningsslag. Uten et ord reiste hun seg, gikk ut og
lukket døren stille etter seg. Hun hadde et merkelig og litt
selvtilfreds uttrykk i ansiktet.
Dagene og ukene gikk og vi snakket ikke
mer om det som hadde hendt. Rødfargen på rumpa mi forsvant men tankene
mine om ris ble bare sterkere. Jeg kunne ikke tenke på noe annet. Derfor
fikk jeg nesten hjertestans da mamma fortalte meg at vi skulle være
alene bare oss to noen timer på kvelden. «Søsteren din skal på
håndball», sa hun. «Så vi har ca. timer for oss selv.». Hun sa ikke noe
mer enn det, men ga meg et blikk mens hun smilte lurt. Jeg skulle få mer
ris. Allerede i kveld! Jeg begynte å grue og glede meg. Hvor kom det til
å skje? På rommet mitt? Rommet deres? Badet kanskje? Det måtte uansett
være et sted hvor ingen så det. Kom hun til å rise meg hardere? Eller
kanskje ikke? Spenningen var til å ta og føle på.
Søsteren min gikk
etterhvert på håndball og jeg satt bare og spilte data på rommet mitt.
Klokka var 17.35. Det betydde at jeg skulle få ris innen klokka halv
åtte. Herregud. Jeg klarte ikke konsentrere meg. Nøyaktig én time etter
at søsteren min hadde gått, kom mamma inn på rommet. Hun gikk rett bort
til vinduet og trakk for gardinet. Hun lukket viduet og tok et nervøst
blikk ut vinduet. Hun forsikret seg om at ingen kunne se at hun ga meg
juling. «Greit, Maya. Kom og legg deg over fanget mitt». Hun klappet seg
på fanget mens hun satt i senga mi. Jeg la meg over fanget hennes og
kjente at jeg la hele vekta mi på henne. «Jeg tror faktisk du har godt
av dette», sa hun. «Du har oppført deg så mye bedre etter sist gang». Så
begynte hun. Hun fulgte samme mønster som før. Jevn takt med slag,
annenhver side av rumpa. Hun jobbet systematisk. Nå som sjokket hadde
lagt seg, kjente jeg at det ikke gjorde så veldig vondt. Jeg trengte
mer.
«Mamma, jeg kjenner ikke at du dasker meg. Det funka bedre uten
truse». Jeg var nervøs for jeg visste at jeg bevegde meg på en grense
for det som er sosialt akseptabelt. Men dette handlet ikke om erotikk,
det handlet om å få ekte juling. Kjenne på hvordan det er å virkelig få
ris, miste kontrollen og kjenne på hvor mye man tålte . Hun stoppet midt
i et slag. Hun tok hånda rolig ned. «Javel, du ber om det selv», sa hun,
mens hun tok tak i trusa mi. Hun rullet den forsiktig nedover rumpa mi,
sånn at den fortatt dekte meg til foran. Hun tok en rask titt mot
vinduet for å forsikre seg om at det var igjen, før hun forsatte å slå.
Daskene var hardere og raskere nå. Hun begynte å leve seg inn i dette,
merket jeg. Hadde hun gitt ris før? Det begynte å svi. For hvert slag
gjorde det neste mer vondt, jeg begynte å vri på meg.
Men det var
fortsatt ikke nok. Jeg bestemte meg for å ta sjansjen. «Ærlig talt,
mamma. Når vi først gjennomfører dette, må du gjøre det ordentlig. Jeg
kjenner ingenting». Hun stoppet. Tonen hennes forandret seg. «Jasså. Du
vil ha en real omgang juling, du? Reis deg opp og trekk opp trusa di så
venter du her til jeg kommer tilbake». Hun marsjerte ut døra. Jeg hørte
hun romsterte i kjøkkenskuffen. Da hun kom tilbake holdt hun en kort
tresleiv i hånda. «Nå skal vi se om du er like tøff etter at jeg har
gitt deg ris med tresleiva». Hun satte seg ned og trakk trusa mi helt
ned til anklene mine. Det var det mest ydmykende jeg noen sinne hadde
opplevd. Hun tok meg rundt hofta og ledet meg ned på fanget hennes. Den
nakne kroppen min skrapte mot bukselårene hennes. Igjen tok hun et blikk
mot vinduet. «Husk at du selv ba om dette. Jeg kommer ikke til å stoppe
før jeg er ferdig». SMELL. Det første slaget landet på rumpa mi. SMELL
SMELL SMELL. Tre slag til i tett rekkefølge. Herregud så vondt det
gjorde. Hun slo saktere nå, men det var solide slag. Hver gang sleiva
traff huden min føltes det ut som noen holdt en varm stekepanne der.
Smerten begynte å bli uutholdelig. Så dette er en ekte omgang ris,
tenkte jeg. Ikke rart at folk gruer seg. Jeg begynte å få panikk. Hvor
lenge skulle jeg holde ut dette? Hun hadde bare gitt meg ca ti slag men
fy flate så vondt det gjorde. Det kjentes ut som huden skulle falle av.
Jeg begynte å vri meg men det hjalp ikke. Mamma holdt meg fast mens hun
riste meg videre med tresleiva. Etter ti dask til stoppet hun.
Jeg lå
stille over fanget hennes uten å røre meg. Jeg kjente svetten i panna og
på ryggen. «Nå har du fått ris, Maya. En skikkelig god omgang med
juling», sa hun. «Håper du er fornøyd. Neste gang håper jeg du er mindre
frekk så jeg slipper å hente sleiva!». Hun dyttet meg bort. Før hun
lukket døra så hun på meg med det merkelige, slevtilfredse smilet sitt.
Jeg var for sjokkert til å si noe. Fullstendig satt ut av spill. Jeg så
på rumpa mi i speilet. Den var knallrød, men noen blå merker fra
tresleiva spredt utover. Drømmen min var oppfylt. Jeg hadde fått ris,
ris meg tresleiva. Kanskje jeg kunne få ris hver gang vi var alene? Det
virka som hun hadde gjort dette før. Kanskje Julie også hadde fått ris?
Jeg skal spørre henne i morgen. Jeg la meg til å sove.