Demeter Beatrice vasker hender og puster ut. Det er alltid intenst
med de nye mødrene. Det krever sitt å få dem til å adlyde. Men hun har
erfaring. Lang erfaring. Hun går gjennom vestibylen og kikker innom
venterommet til akkuttmottaket. Der sitter det slukørede pikebarn på
rekke og rad sammen med foreldrene sine. Alle skal inn og få ordentlig
ris. De som er innom mottaket er sjelden umulige tilfeller, mer uvanlige
hendelser som krever strikt korreks. Alle på Prügelknabe bytter på å
jobbe på mottaket. Det er uendelig lærerikt, vanlige småjenter som har
stjålet i butikken, rødmende tenåringsjenter som har vært på fyllekalas,
unge koner med overtrukne kredittkort, det er mange tilfeller. Enkelte
kommer hit på egenhånd. De har røyket selv om de har sluttet, og trenger
en oppstrammer. De angrer seg som regel når spanskrøret treffer den
nakne baken deres.
Demeter stopper opp hos en familie der det sitter en mor med en
vettskremt datter. «Og hva har du gjort, unge dame?» spør Demeter. Jenta
krøller seg sammen til en ball og hvisker: «Jeg slo en gutt på skolen.
Hardt.» «En tredjeklassing.» sier moren, du hører raseriet i stemmen
hennes. «Han brakk armen.»
«Vel, unge dame. Har du fått ris før?» Jenta rister på hodet.
«Da er det på høy tid. Og særdeles fortjent» «Hvordan fungerer
det?» spør moren. «Vel, når det blir deres tur, forteller du vakthavende
guvernante om hvorfor dere er her. Så måler hun ut straffen og gir den
første omgangen med ris. Og så kan det godt være at hun foreslår at Du
tar deler av straffen selv under hennes veiledning, og foreslår et
videre oppfølingsoppleggg hjemme, en kur om du vil. Fikk De ris som
pike, Frue?»
Moren rødmer. Hun rister på hodet.
«Da kan det være de får sendt med hjem litt utstyrt og brosjyrer.
Eventuelt kan dere komme inn hit for videre avstraffelse. Eventuelt
beholde datteren din her på et korttidsopphold.» Moren nikker, fattet.
Datteren er blek.
Døren til vaktrommet åpner og en jentunge med knallrøde kinn og
hovne øyne kommer ut. Hun holder seg på rumpen. Faren hennes gliser fra
øre til øre.
Dette var nok etterlengtet.
«Så?» spør Demeter guvernanten.
«Hun hadde skulket skolen i dag.» sier Guvernanten Hedvig Rose.
«Faren fant henne hjemme da han var innom for å hente noe han hadde
glemt. Jeg lot ham legge henne over knærne under min veiledning og gi
henne ti minutter med sviende klask. Så fikk hun stå litt i skammekroken
og få skjenn, og så viste jeg faren hvordan man svinger et bjerkeris.»
«En klassisk kombo.» «Hun kommer nok til å få ris på sengekanten i
noen dager. Jeg sa det er godt å komme inn i en rutine.»
«Hun der ute har knekt armen på en yngre gutt.» «Såpass.» «Ja, det
er i overkant.» «Belte, detfinitivt.» «Ja, men også spanskrør, tror jeg.
Og noen oppfølgingsavtaler.» «Foreldrene til gutten bør se henne få
ris.» «Ja, det tror jeg blir best.»
«Bør mor rise?» «Ja, det bør hun. Men ikke i dag, hun er for sint
i dag. Men de bør nok få med seg et bjerkeris hjem for hestekur.»
Guvernanten rydder rommet og gjør klar for neste pike. Demeter
fortesetter inspeksjonen. Hun går forbi et av klasserommene der hun
hører en karakteristisk lyd: Smell og høylydte ul. Hun ser at lærerinnen
er i ferd med å gi en jente på ti år ris på blanke rumpen foran hele
resten av klassen. Pikebarnet ligger over frøkens fang, håret henger
over ansiktet hennes og hun hyler i harnisk. Demeter åpner døren og
kikker inn. Alle pikene i rommet snur seg mot henne. «Hva har Ellen
gjort, Frøken Sverdrup?» «Hun ville ikke slutte å snakke i timen,
Overlærereinne.» «Ah. Dette er jo et tilbakevennende tema, Ellen. La meg
sjekke straffeboken din, Ellen.»
Demeter tar en kikk på telefonen sin. Hun har alltid straffeboken
tilgjengelig, en logg over hvem som fikk ris når og for hva, den
straffendes notater. «Dette er faktisk fjerde gangen Ellen får ris for
dette, Frøken Sverdrup. Det ser ikke ut som om leksjonen går helt inn.
Hun har dog bare fått ris med hånden for forstyrrelsene, så jeg ville
foreslå at De tok ned bjerkeriset og gav henne rikelig med bjerkeris på
blanke messingen.» Ellen hyler til. «Etterpå foreslår jeg at De putter
henne i skammekroken med stumpen bar til timen er slutt, og hvis hun
ikke oppfører seg under bjerkeriset, sender De beskjed til guvernanten
om at Ellen skal få fem rapp med spanskrøret på sengekanten. Er det
forstått?» Når Demeter Beatrice går nedover gangen, hører hun gråten til
Ellen skrudd opp i vilt volum. Nå lærer hun.
På pauserommet på Prügelknabe, er Guvernate Lisabeth Maddiken i
trøbbel.
Hun har spist opp kaken det stod «Medusa Georgine» på. Nå kjenner
hun et stålgrep i øreflppen.
«Lisabeth Maddiken! Spiser du min sjokoladekake?»
«Neineinei»
«Sludder og vås! Jeg har tatt deg på fersk gjerning! Hent riset
frem bak speilet, for nå blir det en omgang på blanke messingen!» «Nei!»
«Ikke noe mukking! Alle guvernanter har disiplinæransvar, selv for
andre guvernanter!»
De stimler sammen rundt de to kollegaene.
En gir Medusa Georgine det dryppende bjerkeriset som alltid står i
en vannmøtte med saltvann nærmest vinduet.
«Jeg synes jo at Lisabeth har vært litt lurvete i stilen i hele
dag» sier Minerva Feline. «Jeg foreslår at hun må kle seg helt naken
først og ligge litt over fanget mitt og få dask og skjenn før du gir
henne bjerkeris.»
«Ja!» jubler resten av guvernantene.
«Og så må hun få stå i skammekroken til Demeter kommer innom og
gir henne en omgang til!» «Husk at alle som står i skammekroken på
pauserommet må kalle Demeter for mamma!»
«Ja, mamma! Jeg har vært slem, mamma! Jeg fortjener ris, mamma!»
De ler og begynner å kle av Lisabeth.
En klyper henne litt i brystvortene.
En beføler baken.
Snart ligger hun klissnaken over fanget til Minerva.
«Nå skulle pikene sett deg, nå! Guvernanten som må smake sin egen
medisin! Vaskeekte ris på rumpestumpen, Lisabeth! Du skulle skamme deg!»
Klaskene begynner å regne.
Minerva har teken, rumpen er rød allerede, og Lisabeth ynker seg.
Hun vet at ris fra kollegaene kommer til å bety en ekstra omgang
over mammas fang i kveld.
Gjør du deg fortjent til ris på jobben, får du ris hjemme også.
Og Demeter er ekstra streng når hun er Guvernantenes Mamma. Hun må
nok forvente litt ekstra skjenn og anal ydmykelse.
Fy, så sint hun blir. Medusa er en...
Hun burde nok ikke spist den kaken til Medusa, nei. Demeter kikker
inn. «Jasså, Lisabeth Madikken. Vanker det straff på pauserommet?» «Hun
har vært tarvelig hele uken, Mamma!»
«Ja, Mamma, hun stjal nistematen til Medusa!»
«Og hun har ikke tatt oppvasken sin, heller!»
«Jeg ser at bjerkeriset er ute av sinkbøtten, Lisabeth Madikken.
Det er Medusas rett, det, å tukte deg tilstrekkelig.» Lisabeth kjenner
seg sårbar der hun ligger naken med den røde rumpen pekende i retning
Demeter. Minerva Feline har låst bena hennes fast med låret sitt og
stryker henne over den varme og sviende rumpen.
«Store piker som jobber som guvernanter skulle vite bedre enn å
slarve.» sier Demeter. Hun går bort og kjenner på den varme rumpen til
Lisabeth Maddiken. «Jeg foreslår at etter du står en halvtime naken i
skammekroken på pauserommet etter at Medusa er ferdig med deg. Så de
andre lærer av ditt eksempel.» «Ja, mamma!» stemmer guvernantene i. «Så
vet du hva som venter deg i kveld, unge dame?» «Ja, mamma.» hikster
Lisabeth Maddikken. Det er lenge siden forrige gang, men hun glemmer
ikke. «Jeg vil at du skal være i seng kl 19:00, med en pute under
hoftene og et fullt utstyrsett klart ved sengen. Før det vil jeg at du
skal ta et klyster, så du er gullende ren, både inni og utenpå. Der vil
jeg at du skal ligge klar, til mamma kan komme og gi deg den straffen
som venter alle guvernanter som må få seg en oppstrammer.»
«Ja, mamma.» «Skjenn litt mer på henne, Minerva.» sier Demeter,
før hun går videre.
Vesle Sofie har ikke fått ris før. Men hun skal det nå.
Hun ligger over fanget på guvernanten mens moren hennes sitter ved
siden av.
«Sofie, du har jukset på prøven din. Det fortjener du å få ris
for, ordentlig ris på blanke baken.» Guvernanten stryker over den vesle
jenterumpa. Den er kald foreløpig. «Først skal jeg rise deg, og så skal
mammaen din få ta over.» «Kommer det til å gjøre vondt?» «Så absolutt!
Det er jo straff! Det skal svi, så du lærer å ikke gjøre dette igjen.»
«Jeg er redd» piper Sofie. «Såså, Sofie» sier mamma. «Dette er jo
fortjent, ikke sant?» «Særdeles fortjent» sier guvernante Afrodite
Frøya.
«Og helt, helt selvforskyldt. Du er heldig som har en så snill
mamma at hun gir deg en ordentlig oppdragelse, så du ikke blir en lat og
løynaktig slendrian.»
«Som du ser, Frue, ligger hun trygt over fanget mitt, jeg har godt
grep om livet hennes med mitt lår, og jeg har god utsikt på den bare
rumpestumpen.»
Det er noe spesielt med å rise de helt nye. Sofie er nervøs og
skjelven, men hun merker på moren at dette er noe som behøves. At hun
merker Sofie gjør seg litt ekstra stakkarslig nå. Det er nok ikke sånn
hun er når hun kjekker seg foran klassevenninenene.
Demeter tar en kikk inn.
«Hva har vi her, Afrodite Frøya?»
«Uskikkelige veslefrøken Sofie her skal få ris for alle første
gang! Og det er nok på tide!» Jenta har allerede begynt å gråte over
Afrodites fang. Den vesle rumpen er kliss naken, tightsen og trusene er
trukket godt ned over lårene. Hun har på seg en blomstrete tunika som er
trukket litt opp, og flettene dingler ned mot gulvet. Afrodite Frøya
sitter på en solid pinnestol i den stramme uniformen sin og mor står
siden av, øynene oppspilte, et bestemt og litt sultent uttrykk i
ansiktet. Demeter ser at hun er nervøs, men hun vil også at dette skal
skje, hun er i ferd med å hoppe, nå får det være nok tøv. Nå blir det
faktisk andre boller hjemme hos dem. «Frue, la meg introdusere meg,
overlærerinne Demeter Beatrice.» «Maren Svennevig, mammaen til Sofie.»
«Si meg, frue, hvordan bestemte De dem for å ta med Sofie til
Prügelknabe?» «Vel, skal jeg være ærlig, har jeg vært inne på nettsidene
mange ganger, men aldri helt våget å lage en avtale. Og jeg følger dere
jo i sosiale medier. Jeg lastet ned den...den...den guiden.» «Ah, «Burde
De rise Deres datter?»-pdf-en vår?» «Ja, den.» «MAMMA!» sier Sofie fra
over fanget til Afrodite. Nå høres hun mer obsternasig og sjokkert ut,
ikke bare redd. Afrodite gir Demeter et megetsigende blikk. Det er
alltid bra å se mer av familiedynamimkken for å kunne gi skreddersydde
råd.
«Si meg, gav de frøkenen ris etter å ha lest den?» «...nei.» sier
Fru Svennevig. Hun ser ned. «Hvorfor ikke? Kvalifiserte hun ikke til
noen av adferdsproblemene vi alltid anbefaler ris for? Har De lest den,
så vet De at selv de mest forsakte og sjenerte piker, trenger å vite at
foreldrene er autoriteten.» «Jeg torde nok ikke helt, jeg kvinnet meg
opp og skjente litt på henne, men hun gjør seg så søt, vet du, hun koser
på meg og sier snille mamma, og da gav jeg meg. Jeg gjorde det.» «Ah,
jeg forstår.» sier Demeter. «Men nå kommer De, fordi...» «Hun har jukset
på en prøve og blitt tatt, Demeter.» sier Afrodite. «Det har aldri
skjedd før!» sier Fru Svennevig. «Da skolen ringte, ble jeg så
overrasket!» «Hvilke andre grunner til å rise henne, har Fruen hatt?»
«Vel, det er nettopp det, det har liksom ikke vært noe stort før.
Men det er mye småting, at hun aldri hjelper til hjemme, at hun tar
godteri uten lov, men samtidig, så er det mer at jeg kanskje ikke har
vært streng nok heller og satt nok grenser, men nå tenkte jeg, okei, nå
er det nok, nå drar vi dit og får hjelp, og så begynner vi med ris.» «
Si meg, Afrodite Frøya, hva er planen din med den ungen damen?» «Jeg
tenkte at vi begynte med en ordentlig omgang på blanke messingen der jeg
viste mor hvordan man riser korrekt, og så kunne moren ta over og gi
henne resten?»
«Det er en god start, men jeg tenker at her vil det være fornuftig
med litt sterkere lut.» Demeter har en sterk magefølelse på hvem som
virker mer uskyldige og sårbare enn de egentlig er, og hun tipper at
dette nok ikke er første gangen vesle Sofie har gjort noe virkelig galt.
Det er bare første gangen hun har blitt tatt. Og da er det bedre for
barnet å få straffen for alt det hun vet hun har gjort, enn å bære det
inne i seg.
«Sofie, jeg er temmelig sikker på at du har flere forbrytelser
under beltestedet enn denne ene juksingen, og at du rett og slett
fortjener skikkelig ris på rumpestumpen din, og rikelig med skjenn.»
Demeter ser piken krympe seg på fanget til Afrodite. Åh, joda, hun leser
henne riktig. «Jeg foreskriver rikelig med ris på blanke messingen fra
Afrodite mens du får høre hva slags uskikkelig pike du er, og mens mamma
får se på og får instruksjon. Mamma tar over på slutten og gir deg nok
ris til at stumpen din blir god og rød, og at du gråter godt. Så tar
dere en runde med bekjennelse: Du forteller mamma og Afrodite alt det
gale du vet at du har gjort i den siste tiden. Vær helt ærlig nå, ungen
dame. Så vanker det ris med beltet.» «NEI!» hikster Sofie. «Åjoda, det
er sånt som skjer med uskikkelige piker. Men det kommer til å være en
påkjenning, så jeg foreslår at mor og datter skriver inn for et
døgnopphold. Da blir du sendt i seng uten kveldsmat med stumpen bar,
unge dame, og så får du roe deg godt etter straffen din og får nok
trøst. Det vil kreve mot å bekjenne, men det er nødvendig. Så får du
frokostris på sengekanten av guvernanten før du sendes hjem, det er bra
for deg.» Demeter tar Fru Svennevig litt til side. «Og så, når Deres
datter er i senge, melder De Dem hos Frøken Minerva for Deres egen
korreks.» Fru Svennevig sperrer øynene opp, men protesterer ikke. Bingo,
tenker Demeter. «Når De har ventet så lenge med å ta grep som De vet er
nødvendig som forsørger, så er det essensielt å oppdra Dem selv, også.
Fikk De ris som barn, Fru Svennevig?» Hun nikker. «Ganske...ganske ofte.
Altså, ikke overdrevent, men, men moren min riste meg, ja.» «Så hvorfor
har De ikke videreført tradisjonen?» «Jeg ville liksom være en moderne
mor, og så er jeg jo alene med henne, og jeg...ja. Jeg vil liksom være
venninne?» Demeter nikker. «En vanlig feil. Men da vet De også hvor
helbredende det vil være å vite at noen voksne har tatt ansvar for
feiltrinnet og faktisk straffet. Jeg skriver til guvernanten at De skal
få ordentlig streng straff, men også få se en del videoer om hvordan ta
grep og rise skikkelig. Jeg gir Dem tilgang til nettkurset vårt, Fra
uskikkelig pike til hjemmets pryd, ris og skjenn 101. Jeg anbefaler også
at De kjøper dem et klippekort på avstraffelser her De kan bruke på Dem
selv, siden De ikke har en partner til å straffe Dem. For jeg antar De
ikke har noen som kan rise Dem i deres umiddelbare omgangskrets?» Fru
Svennevig tenker seg om. «Vel...Med mindre...Nei, det er jo...» «Ja?»
«Jeg kunne jo spurt mamma?» Hun skamrødmer og ser rar ut. «Fru
Svennevig, det er en utmerket idé. Er Deres mor sterk og i god form
ennå?» «Ja, hun var ung da hun fikk meg, hun er knapt seksti.» «Da kan
hun min santen svinge et bjerkeris! Har De snakket med henne om
Prügelknabe?» «Nei, jeg har ikke våget, jeg blir så flau av å tenke på
de gangene hun gav meg ris, hun var alltid så no nonsens rundt det, ikke
sant? Opp på fanget og trusene ned, Marenmor, og det var umulig å få henne til å slutte når hun først hadde begynt,
hun...» «Det høres ut som om Deres mor var en formidabel oppdrager. De
må absolutt rekruttere henne i Sofies oppdragelse, også.» «Åh, som om
hun har hintet! «Hadde du oppført deg sånn, ville du havnet over knærne
mine, Maren!» kan hun finne på å si når Sofie ikke har villet si takk
for maten, eller klaget over at hun ikke får godteri.»
«Aldeles utmerket. Da foreslår jeg at De ringer Deres mor herfra
og avtaler både at hun kan straffe Sofie med Deres tillatelse - og at
hun kan ta ansvar for Deres avstraffesle der det behøves. Sånn,
Afrodite, da har Fru Svennig og jeg laget en plan. Det er bare å gråte
Sofie, men straks får du mer å gråte over!» Når Demeter går ut, hører
hun den taktfaste lyden av klask mot bar barnestump, etterfulgt av
Sofies pipete hyl. Hun hører Afrodite si: «Sånn går det når man har vært
slem, unge dame! Og heretter er det dette som er straffen når du er
stygg eller obsternasig! Masse, masse ris på bare stumpen!»
***********
Meld Dem på Demeter Beatrice sitt nyhetsbrev og få diskré oppdateringer om nye tekster.
Påmelding finner De
her