Sommerjobben

Jeg bestemte meg for å skirve en serie av historier om oppveksten min. Jeg ønsket å gjøre dette for å gi ris som del av oppdragelsen et mer nyansert bilde. Det er ikke et forsøk på å starte en revolusjon, men vise at det ikke bare var negativt med ris. Jeg hadde en flott og trygg oppvekst selv om jeg fikk straff som blir sett på som mishandling i disse dager. Jeg ble aldri misandlet og vil vise dette gjennom en rekke historier/minner, jeg vil si jeg fikk en god og streng oppdragelse. Min mor giftet seg på ny da jeg var 13 år etter å ha vært alene i fem år. Hun giftet seg med Arild som jeg i dag kaller pappa.

Vi flyttet inn hos Arild og dette ble en stor overgang for meg. Min mor kunne også være streng, hun hadde også fått ris i oppveksten så hun gav også meg ris, men ikke ofte. Og Arild er 14 år eldre enn min mor og har en sønn og to døttre fra sitt tidligere ekteskap. De var alle flyttet ut og studerte eller var i jobb. Sønnen studerte økonomi på universitetet og hans eldste datter var doktor i medisin og hans yngste var lærer. Arild var også lærer, men på videregående. Han følte nok at han hadde funnet en god metode for å oppdra sine barn og var veldig åpen om han mening at ris var en naturlig del av oppdragelsen. Derfor tok det ikke lang tid før jeg, min mor og Arild satt sammen i stuen og snakket om at Arild også kom til å ha en stor rolle i min oppdragelse. Jeg husker at Arild fortalte at han kom til å gi meg ris på stompen hvis jeg ikke oppførte meg , men at jeg ikke trengte å bekymre meg, bare huske på det. Han sa det på en velddig god måte selv om jeg ble veldig flau over å måtte ha denne samtalen. På samme tid virket det trygt og godt å ha klare rammer.


Sommerjobben



Det var en grå dag i mai og jeg var 15 år. Jeg hadde talt ned til sommerferien siden april, bare noen dager igjen før den var her. Noe var forskjellig dette året, mamma og pappa hadde sagt atjeg burde søke på jobb slik at jeg kunne ha noe å holde på med i ferien og tjene litt penger. Jeg hadde hørt fra mine venner at det nesten var umulig å få jobb for oss som ikke var 18 år. På tross av dette hadde pappa sagt gjentatte ganger at jeg skulle søke på den lokale butikken. Det virket spennende å ha jobb, tjene sine egne penger, men det virket også som litt slit når jeg egentlig bare ville slappe av. Da jeg hadde fortalt at det nesten var umulig for meg å få jobb så ung så hadde mamma og pappa sagt at jeg kunne jobbe litt for dem hvis det ikke ble noe annet. Dette ble en liten sovepute for meg når det kom til å skrive søknader. Denne dagen i mai hadde jeg nettop gjort feridg leksene og ønsket bare å slappe av før middag. Onsdag var handledag i familien og da lagde vi som regel noe godt. Da jeg hørte at pappa var hjemme fra jobb og fra handletur så løp jeg ned for å se hva han hadde i posene. Pappa smilte ikke og så ikke veldig glad ut. Han satt fra seg posene og så på meg.
"Så Malin, har du sendt ut alle søknadene på sommerjobber?". Den dårlige samvittigheten jeg hadde forsøkt å undertrykke når jeg utsatte skrivingen av søknadene kom plutselig stigende.
"...Ja, jeg har sendt noen.."
"Ok, fikk du sendt til butkken også slik som vi snakket om?"
"... Ja, " Uten å riktig tenke meg om løy jeg for andre gang. Det gjorde ikke samvittigheten min noe bedre.

"Jeg snakket med Tord på butikken nå, og han hadde ikke fått noen søknad enda. Er det lenge
siden du sendte?"
"...nei...det.. jeg hadde" Jeg hadde malt meg selv opp i et hjørne og klarte ikke fortsette å lyve.
"Jeg har ikke sendt.. ikke til butikken, ikke til noen andre heller..." Jeg skammet meg, men det var
godt å få sagt det.
"Si meg unge frøken, står du her og lyver meg rett opp i fjeset for å dekke over din latskap?"
Pappa var nå streng i stemmen.
"... unnskyld, jeg mente ikke..." Jeg hadde en klump i halsen og tårene presset på.
"Malin, du har hatt mye tid på deg for å gjøre dette. Jeg har sett deg gjentatte ganger sitte foran tven så dette er ren latskap. Og du tok et valg da du fortalte meg at du hadde sendt flere søknader."
"... unnskyld, ... unnskyld for at jeg var lat og for at jeg løy. Jeg skal bedre meg, jeg lover."
"Malin, du kommer til å ha mye tid på å bedre deg, men det tar tid å bygge opp tillitt du mister når du lyver. Jeg kan fortelle deg at du skal får godt med ris på bar stomp slik at du husker dette til neste gang du er fristet til å late deg eller lyve." Pappa var rolig, men streng i stemmen.
"..ikke ris pappa, vær så snill.. jeg kan heller.."
"Ikke noe mer mas fra deg Mailin i dag. Du har gjort deg vel fortjent til ris for både latskap og løgn. Du kan gå opp på rommet ditt å skrive søknadene. Når det er gjort så kan du ta på deg pysj og gjøre deg klar for sengetid, men kom ned i stuen med søknadene."
Jeg viste når det ikke var vits i å be om å slippe ris. Arild hadde en regel om at hvis man ikke gjorde som man ble fortalt under ris, eller forsøkte å diskutere så vanket det en ekstra omgang med ris på kvelden eller neste dag. Det jeg ikke ble klar over før noen år senere var at Arild allerede hadde avtalt med butikken at jeg kunne jobbe der, men at han ønsket jeg jeg skulle lære fra det å søke på flere jobber, hvordan man skirver søknader etc.
Fire timer senere var jeg ferdig med 3 søknader i min beste håndskrift. Det føltes så godt å få det gjort, dette som hadde gnagd i flere uker. Det var slettes ikke ille når jeg først hadde satt meg ned. Jeg følte meg glad og lettet. Men så kom jeg på hva Arild hadde sagt. Jeg husket hvor skuffet han hadde vært og hvor ekkel jeg hadde vært. Jeg skal ikke si at jeg på den tid følte at jeg fortjente ris, men det var nok fordi jeg var for tett på situasjonen. Jeg hatet å få ris, svien og ikke minst skammen. Jeg følte meg alt for voksen for ris, og skammet meg over å måtte ligge med stumpen bar og få ris av far som en ulydig jentunge.
Jeg gikk ned i stuen med de tre søknadene iført min pyjamas. Arild satt i sofaen med dagens avis. Han senket den og brettet den sammen og la den til sides da jeg kom inn.
"Så Malin, da er du ferdig?"
"...Ja, her er alle tre, jeg hadde ikke konvolutter, men.."
"Bra, jeg skal ta dem med på jobb i morgen og poste dem"
Arild tok papirene og la dem på bordet. Han satt seg så i sofaen igjen.
"Da kan du Mailin komme her og legge deg over fanget mitt" Han brukte en rolig, men bestemt stemme.
Jeg la meg over fanget som jeg hadde gjort mange ganger før. At det hadde skjedd mange ganger gjorde det ikke noe som helt bedre. Jeg rødmet, hjertet harmet og tårene satt løst.
"Bra. Da skal vi bare trekke ned pyjamasen slik at den late stumpen blir klar for ris."

smisk

Jeg hatet når Arild snakket slik. For han var det så naturlig med ris. Jeg kunne kjenne sval luft over stompen som nå var helt bar over fanget til Arild. Jeg måtte alltid ligge med bar rumpe selv om det ført var skjennepreken. Dette var nok fordi skammen og flauheten var en stor del av straffen. Arild snakket hellt naturlig og rolig. Fortalte meg hvorfor jeg skulle få ris, ofte meg hånden hvilende på rumpen. Jeg ville på dette punktet nesten bare få det overstått, men Arild hadde alltid god tid. Jeg vil tippe at en typisk omgang med ris varte i 30 minutter. Ofte 10 minutter med skjennepreken med stompen bar. Så ris i alt fra 5 til 15 minutter. Så 15 minutter i skammekroken, også her med stompen bar. Så klem og tilgivelse.
"Jeg håper du har forstått hvorfor du behøver ris nå Malin?"
"...Ja pappa, jeg var lat og jeg løy.."
"Det stemmer Malin, du var uskikkelig og du vet godt at da får du ris på stompen din. I kveld skal du få en god omgang med ris før du legger deg. Jeg vil da at du tenker over hvor lat du var, og at det er mye bedre å få ting gjort i stedet for å utsette det. Når det er sagt så stopper det ikke her, du valgte også å lyve for å forsøke å slippe straff. Derfor trenger du nok en ekstra omgang med ris i morgen der vi skal snakke mer om dette med løgn og tillitt. Det er tydelig at du fremdeles trenger ris slik som du oppførte deg i dag. Når det er sagt så anser jeg dette som ute av verden etter du har fått den siste omgangen på blanke messingen i morgen."

smisk

Jeg fikk vondt i magen av å tenke på at jeg også i morgen kom til å ligge i samme situasjon. Jeg kunne selvfølgelig forstå hvorfor, og det var min egen skyld. Jeg hadde ofte tenkt at jeg snart kom til å være for gammel for ris, men jeg så klart at jeg fortjente straff, men jeg hadde heller valgt husarest. I ettertid ser jeg at ris var akkurat det jeg hadde behov for. Arild startet å rise baken min. Han riste med gjevn takt, han anstrengte seg ikke, men det var ikke svake klask. Rommet fyllte seg med høye klask og jamring fra meg.
"Nå skal du få ligge her og ta straffen din. Vi slutter ikke før du har en rød og sår stump."
*klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* , *klask*klask*klask*

smisk

Jeg trodde alltid jeg skulle ta straffen uten å gråte, men de gjevne klaskene bygde opp en svie helt til jeg ikke klarte å holde igjen tårene.
*klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* *klask*klask*klask* ,
*klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* *klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* ,
"Sånn ja Malin, bare gråt, du har vært uskikkelig og nå får du som fortjent."
Det varr befriende å grine, jeg tenke over det jeg hadde gjort, hvor godt det hadde vært å bare få arbeide gjort. Jeg gråt over at jeg hadde vært så dum, og nå fikk jeg ris av far som en slem jente. Selv om jeg gråt fritt fortsatte Arild å rise den nå røde stompen. Flere minutter gikk. Så stoppet han.
"Begynner vi å bli kvitt latskapen Malin?"
"....bu hu....Ja, jeg har lært..."
Arild strøk over den røde såre stumpen, den føltes nok veldig varm. Jeg skammet meg.

smisk

"Du trenger nok litt mer ris Malin, så skal du få tenke litt mer i skammekroken."
Arild startet i samme takt men litt hardere klask. Den lille pausen gjorde det bare verre når klaskene kom igjen.
*klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* *klask*klask*klask* ,
*klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* *klask*klask*klask* , *klask*klask*klask* ,
Jeg overga meg helt, orket i sprelle eller vri på meg. Jeg lot bare stompen ta i mot straffen. Etter 3 minutter med ris som det var det over.
"Da kan du gå i skammekroken, så skal jeg si i fra når du kan få klem og gå til sengs".

smisk

Etter 5 minutter med stompen bar i kroken så mente Arild det var nok. Jeg fikk klem og beskjed om å gå til sengs.

smisk

Jeg fikk jobben på butikken og sommeren ble en av mine beste. Jeg tenker på hvordan det hade vært hvis Arild ikke hadde brydd seg. Da hadde jeg gått glipp av en viktig lekse, og all lærdommen som kommer fra å ha sin første jobb.

NyareÄldre