Hun va'kke så verst, bestemte jeg meg for. Venninna var penere, men hun hadde så mye murpuss i fjeset at hun ikke torde smile, og jeg orka ikke sitte en hel kveld og se på mørtel tørke. Jeg kikka bort på henne igjen. Hun hadde plukka av seg øyenbryna og malt dem opp på nytt en halvmeter høyere oppe i panna. Det fikk henne til å se konstant forundra ut, men ellers virka det ikke som hun var helt takras i hue. "Sarah," hadde hun sagt da jeg spurte hva hun het. "Sarah med H," la hun til med en liten grimase jeg ikke riktig skjønte. Folk kaller ungene sine så mye rart nå for tida, men Sarah med H er jo ikke akkurat Emma Tallulah.
På den ene skuldra hadde hun ei lita tatovering, ei sånn dårlig strektegning i syke farger som ikke en kjeft ville hatt på veggen, men som de gjerne svir fast på steder der det ikke går an å gjemme dem bort. Jeg håpa hun hadde nøyd seg med skuldra — jeg er'kke en sånn type som jakter på ferskt lammekjøtt, men jeg hater at det står "Kilroy was here" under trusekanten. Sommerfugl på skambeinet — det får være ei grense.
Guinness'n min kom, og jentene fikk hver si flaske med søtt, meksikansk skvip — øl for folk som ikke liker øl. Jeg syns best om jenter som later som de har tenkt å betale sjæl, men hun flekka i hvert fall tenna og takka pent. Jeg hadde ikke helt gitt opp tanken på å satse på venninna isteden — det er alltid litt stas å få ei sånn porselensprinsesse til å stønne og svette. Kanskje jeg til og med kunne få flyt på mascara'n? Men jeg orka ikke; hun så helt antiseptisk ut og hadde sikkert ikke et hårstrå på hele kroppen — flensa foran og flensa bak. Jeg hater å føle meg som en pedofil hver gang ei jente drar ned buksa, men det er typisk meg å bli kjønnsmoden i ei tid med nakenrotta som seksuelt ideal.
Det fikk nok bli Sarah med H, men jeg hadde ikke fått en skikkelig kikk på henne da hun kom bort til bordet, og jeg har brent meg på dårlig eksteriørbedømming tidligere. Før eller seinere skulle hun vel ha seg en røyk eller kvitte seg med det meksikanske heksebrygget, og jeg fikk la storoffensiven vente til da. Det måtte ikke bli så lenge til i noe tilfelle; jentungene drakk med begge henda som fjortenåringer på sin første fest, og jeg er trøtt av jenter som trur at nattas erotiske høydepunkt er å spy i dopotta mi.
Ingen av dem var helt stø på beina de første skritta med røykpakka i handa. Jeansene til Sarah med H var så stramme at de snurpa rundt knærne, men så hadde hun hengt på seg noe dingel-dangel av et plagg som skjulte det jeg hadde lyst til å se. Hvorfor kan'kke jenter bestemme seg for om de vil vise seg fram eller ikke? Uansett virka hun fast og fin, sjøl om hun sikkert kunne ha tenkt seg å ha vært høyere og smalere. "Alright in a sort of a limited way for an off-night," var'e noen som sang i huet mitt. Jeg visste hvem det var, men det va'kke noen som ville ha skaffa meg cred hos kidsa. De andre ved bordet va'kke mye å snakke med, så jeg konsa om Guinness'n.
Jeg begynte å lure på om de skulle røyke opp hele pakka, men til slutt kom de inn igjen med en type jeg ikke hadde sett før. Han var svær, og han jobba tydeligvis med å bli enda større. Musklene gjorde meg ikke no', men jeg likte ikke det anabole stereoblikket hans. Jeg har litt dårlig erfaring med hva som skjer når ikke de gutta får inn signal på begge kanalene. Han satte seg i hvert fall ned, men breia seg så mye at de andre måtte fløtte seg et hakk til sia. Han seig ned i stolen og beina hans fløyt over på min side av bordet. Det var visst meninga at jeg skulle gi plass, men jeg gir ikke plass til annet enn busser og trailere.
Jentene hadde glemt meg fullstendig, og det ergra meg. Det var ikke det at jeg hadde så fryktelig lyst på dem, men jeg hater å tape, og jeg hata spesielt tanken på å tape for unge herr Alfabiff. Sara med H spilte opp øynene og lente seg framover med haka på knokene, og sjøl Porselensdolly hadde fått glans i linsene. Det va'kke vanskelig å se at de var to små ulvetisper som logra med halen stivt i været for den de trudde var størst og sterkest. Skulle det bli mer på meg enn smuler fra de rikes bord, var det på tide å gjøre no'.
Jeg var ganske sikker på at de svære musklene hans bare var brukelige til å dra i akkurat den samme jernstanga som han pleide å dra i på helsestudioet. Mine va'kke halvparten så store, men jeg har fått dem av å lempe lecablokker og søppelsekker og hale et og annet piano opp til femte etasje i leiegårder uten heis, så jeg veit hva jeg kan. Sannsynligvis kunne jeg slå ham i alt som krevde noe mer enn bare biceps, men helt sikker kunne jeg ikke være. Å få juling med stil va'kke akkurat no' sjekketriks i dette selskapet her — det funker bra på frustrerte fruer i førtiåra, men jentunger som akkurat har bikka tjue, har som regel brukt opp medlidenheten sin på seg sjøl.
Uansett måtte jeg få ham til å provosere først. Det va'kke så vanskelig — han var altfor full av dop til å holde beina i ro, og det va'kke no'n sak å plassere føttene slik at han kjørte skinnleggen rett inn støvletuppen min.
"Hva faen driver'u med?" hveste han.
"Sitter stille," sa jeg.
"Gjør du faen ikke!" fortsatte han.
"Veit nok jeg bedre enn deg, lillegutt." Det knytta seg i kjevemusklene hans, men pupillene var store og flate som planeter uten liv.
"Ska'ru ha juling?"
"Gidder ikke," svarte jeg. Planetene sveiva langsomt rundt.
"Gidder ikke?"
"Gidder ikke!" Det gikk så langsomt oppi huet hans at jeg nesten syntes jeg måtte hjelpe til: "Gidder ikke reise meg, men vi kan ta en sånn," sa jeg og satte albuen i bordet og handa i været. Sarah med H lente kinnet sitt mot skuldra hans.
"Håndbak?" sa han til slutt. Jeg tru'kke han likte det, men det va'kke no'n vei utenom.
"Yeah, baby," sa jeg. Han tygde ivrig på kjakemusklene, og Sarah med H kikka beundrende opp fra skuldra hans. Langsomt fikk han høyrehanda på plass på bordet.
"Du ha'kke en sjanse, gamle mann!" datt det plutselig ut av Sarah med H. Jeg kikka stivt bort på henne:
"Minn meg på at jeg varmer rumpa di etterpå!" Plutselig var hun tomatrød i hele trynet. Jeg hadde gjetta riktig, men det va'kke akkurat no' kunststykke å skryte av. Jeg snudde meg til Dolly isteden:
"Kan du telle ned: en-to-tre?" Hun nikka.
Neven hans var så svær at det var vondt å få tak, og jeg angra litt. Vi strevde ei stund med å få laina opp skikkelig, men til slutt var vi klare. Jeg nikka til Dolly.
Det er like viktig å være kjapp som å være sterk, og jeg dro til med det samme. Knokene hans smalt i bordplata, og han kikka foruretta opp på meg:
"Du juksa!"
Det kan godt tenkes det, men jeg hadde i hvert fall fått greie på det jeg trengte å vite — de svære pyntemusklene hans jobba like godt sammen som en skoleklasse uten lærer. Det va'kke no' problem å ta det med ro og la gutten få den sjansen han ville.
"Greit," sa jeg, "vi tar'n på nytt." Denne gangen holdt jeg igjen, og han fikk bendt handa mi no'n grader over:
"Der ser'u!" peste han. Jeg smelte neven hans i bordet så ølglassa hoppa. Han gnei seg forvirra på knoken og visste ikke hvor han skulle se. Jeg kunne ikke dy meg, men pekte på Sarah med H:
"Og så var det din tur!" Hun rødma så dypt at jeg angra med det samme. Jeg er for gammal til å rote meg borti sånne små SM-frøkner med vingummi i puppene — de trur de er så avanserte, og så er de bare de letteste ligga i by'n: Gi dem en klaps på stumpen og dra dem litt i fletta, så kravler de opp i senga di som vegglus. Money for nothing and chicks for free. Men jeg er trøtt av å leke pappa halve natta; jeg vil ha noen som kan gi meg en skikkelig fight.
Blomster-Ole var forsvunnet, og det var på tide vi kom oss videre vi også. Jeg reiste meg og halte Sarah med H opp fra stolen. Plutselig var det et eller annet som stakk i meg, og jeg snudde meg mot Dolly og spurte:
"Ska' du bli med å se Sarah få juling?"
Hun svarte ikke, bøyde seg bare ned og plukka opp veska si. Jeg forbanna meg sjæl med det samme — hva faen skulle jeg med TO småjenter? Vi kom bare til å ende opp i en traurig trekant; sex for sex'ens egen skyld, bøylehest uten bukser — og det va'kke akkurat formålsløs sex jeg savna mest i livet mitt. Jeg tok et hardt tak i overarmen til Sarah med H og styrte henne foran meg. Det var sikkert sånn hun ville ha det, og litt service kunne jeg jo yte.
Jeg bodde ikke så langt unna, men det var langt nok for jentene som vakla av gårde på brosteinen som to nyfødte giraffunger. Jeg ga Sarah med H en klask bak hver gang hun seig for mye nedpå, og rett bak oss hørte jeg skoa til Dolly klakke. Det hang ei skeiv, bleik måne over husa i enden av gata. Jeg grua meg allerede.
Da vi var framme, satte jeg hendene i rumpa på Sarah med H og dytta henne opp trappa. Jeg holdt henne hardt med den ene handa mens jeg fiska fram nøklene med den andre. Dolly stakk armen fram og dytta opp døra. Vi ramla over skoene i gangen og inn i stua. Jeg slo på lyset, og Dolly rynka på nesa — hun hadde visst glemt at murpussen kunne sprekke.
Det va'kke så mye på vente med. Jeg stabla Sarah på beina så godt jeg kunne, stakk fingeren under haka hennes og vippa den oppover så hun så skrått opp på meg.
"Veit du hva som skjer med frekke jentunger?" spurte jeg. Hun stirra trassig på meg. Jeg stirra tilbake til blikket hennes veik. Jeg gadd ikke vente mer, flytta bare handa fra haka hennes og tok tak i øret isteden. Hun fulgte langsomt etter bort til sofaen. Jeg satte meg ned og famla under den flagrende overdelen hennes til jeg fant bukseknappen. Jeg trøkte den gjennom knapphullet og dro ned glidlåsen. Hun sto og vippa på hælene til jeg tok tak i håndledda hennes og halte henne framover. Hun tippa over fanget mitt, og buksa sklei ned til knærne. Jeg vippa opp overdelen og dro g-strengen ned over rumpa. Hun sparka sakte med beina, og det kom en merkelig lyd fra strupen hennes. Jeg kikka opp og så Dolly stå med ryggen mot veggen på den andre siden av rommet. Hun så enda litt bleikere ut enn før, og ansiktet var stivt som ei porselensmaske.
Nei, det va'kke så mye å vente med. Sarah lå stille over fanget mitt med den hvite rumpa stikkende opp i lufta. Jeg la venstrehanda på korsryggen og kjente hvordan det dirra i kroppen hennes. Jeg løfta høyrehanda, venta et lite sekund, og så smalt jeg handflata i den ene rumpeballen hennes. Hun spente kroppen og krumma ryggen før hun langsomt seig tilbake på plass. Handflata mi sto igjen som en rosa flekk på den hvite huden Jeg løfta handa igjen og laga et maken merke på den andre sida. Hun rulla halvveis over på hofta og sparka langsomt fram og tilbake med beina. Jeg venta til hun hadde snudd seg tilbake på plass før jeg fortsatte. Jeg holdt på til gispinga var gått over til hulking, og kroppen hennes vrei seg som en orm fra side til side. Såpass mye måtte vel til, tenkte jeg.
Hun rulla av fanget mitt og la seg på gulvet med ryggen til. Handa hennes strøyk forsiktig over rumpa. Jeg reiste meg langsomt opp, og plutselig så jeg et likblekt ansikt rett foran meg. To kjappe hender greip fatt i beltet mitt, reiv opp spennen og halte det ut av buksa. Så dytta hun det kjapt over i hendene mine og gikk løs på si egen bukse. Et øyeblikk etter satt hun på knærne i sofaen med ansiktet mot veggen.
"Så hardt du kan!" sa hun og stakk rumpa ut. Jeg nølte. Plutselig vrei hun ansiktet mot meg. Det var like flatt og utrykksløst som før, men de lyseblå øynene virka med ett helt svarte.
"Hun mener det," sa en stemme bak meg. Jeg snudde meg og så at Sarah hadde satt seg halvveis opp på sida. "Skikkelig hardt!" fortsatte hun. Jeg nølte fortsatt. "Bare se på henne!" sa Sarah igjen. Jeg snudde meg tilbake. Hun hadde snudd hodet bort fra meg igjen og pressa handflatene flatt mot veggen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det eneste jeg visste var at jeg hadde mista grepet.
Jeg løfta beltet og slo. Det smalt mot rumpa hennes.
"Hardere!" sa hun.
"Hun mener det!" sa suffløren bak meg. Jeg slo det jeg kunne og fikk bare et stønn til svar. Det var visst sånn det skulle være, så jeg kunne ikke annet enn å fortsette. Etter ei stund hørte jeg et klikk bak meg. Jeg vrei på nakken og skjønte at Sarah hadde forsvunnet ut døra.
"Mer!" sa det utålmodig. Jeg nølte, og hun vrei hodet halvveis mot meg. Sminken rant nedover ansiktet, og det brant rødt i kinnene.
"Ti til," sa jeg. Hun nikka. Jeg løfta beltet og ga henne ti til. Det løp røde, hissige striper i alle retninger over rumpa hennes, og skuldrene heiv opp og ned i takt med slaga.
"Det er over," sa jeg. Hun rista vilt på hodet. Plutselig huska jeg hva hun het. "Det er over, Christine," sa jeg og tok henne forsiktig på skuldra. Hun rista fortsatt på hodet, men svakere nå. "Se på meg," sa jeg. Hun vrei på hodet og kikka på meg ut av øyekroken. Øynene var blodskutte, og leppene bevra i munnviken. Tårene hadde gravd elvefar i sminka. Jeg veit ikke hvorfor, men jeg gjorde noe jeg aldri gjør: Jeg bøyde meg framover og kyssa henne. Leppene hennes var harde og salte og glatte. Jeg kyssa dem en gang til, og plutselig åpna de seg og krafsa etter mine som fugleunger krafser etter mat. Jeg strøyk henne over håret og gjentok navnet hennes igjen og igjen "Christine, Christine, Christine, Christine, Christine,..." Jeg visste det ikke var sånn det skulle være, men det va'kke så gæernt likevel...