Hele formiddagen lurte hun spent på om Torgeir ville komme bort til
henne. Hun både ønsket det og fryktet det — ønsket det rett og slett
fordi han var Torgeir, og fryktet det fordi han hadde vært så opptatt av
at hun hadde fått melding med hjem. Hva i all verden kunne han finne på
å spørre om hvis han kom bort? Han holdt seg unna i de første
friminuttene, men midtveis ute i storefri så hun ham komme rett mot seg.
Et kort øyeblikk tenkte hun på å flykte, men han hadde tydligvis skjønt
at hun hadde sett ham, og dermed torde hun ikke gå sin vei.
"Hei, hvordan går det," sa han og så grundig på henne. "Bra," sa
hun og håpet at spørsmålet hans bare var en standard åpningsreplikk.
"Fint," sa han "det så ikke ut som du hadde det så bra da du hadde fått
den meldingen." Pokker, der var det! Hun ønsket hun hadde hatt
Margrethes evne til bare å se hånlig på et menneske til det fikk lyst
til å grave seg ned i jorden. Hun fikk prøve en rask replikk isteden:
"Ja, jeg har blitt ganske flink til å skjule mine hemmelige gleder etter
hvert!" Han smilte: "Og hvordan gikk det da du kom hjem?" Æsj, måtte han
grave slik da? "Det ble månelyst, tror jeg man kan si!" sa hun og følte
at hun nesten rødmet. "Å jasså," sa han ertende "så nå har du husarrest
da?" Nå måtte hun få en slutt på dette! Hun hørte sin egen stemme
si: "Vi er nå litt mer fantasifulle i min familie!" Det kunne da umulig
være et klokt svar — nå var han vel mer nysgjerrig enn noen gang! Særlig
sannferdig var det vel heller ikke, tenkte hun plutselig, hun var vel
ikke akkurat den første i historien som hadde fått ris på blanke rumpa
over fanget til faren sin! Tanken fikk henne til å rødme enda mer, og nå
måtte hun bare få avledet ham: "Hvordan går de forresten med
matematikken, skjønner du noe mer av de trigonometriske ligningene
vi snakket om?" Han sa øyeblikkelig: "Nei, det var egentlig det jeg
hadde tenkt å snakke med deg om. Tror du at du har noen mulighet til å
hjelpe meg før prøven?" Han virket faktisk helt oppriktig, og hun fikk
et stikk av dårlig samvittighet for å ha mistenkt ham for å snoke i den
meldingshistorien. Akkurat da ringte det inn, men de rakk å avtale å
møtes rett etter siste time. Det sitret i hele kroppen da de gikk
tilbake til klasserommet — nå skulle hun møte Torgeir etter skolen!
Det var vanskelig å konsentrere seg resten av dagen — hodet hennes
kunne visst ikke tenke på noe annet enn Torgeir. I en av timene hadde
hun geografi, og både hun og Margrethe ble hørt; det var ikke så lett å
skjønne om geografilæreren ville straffe dem litt ekstra, eller om han
bare vil gi dem en sjanse til å rette opp ulykken fra i forgårs. Hun
hadde forutsett muligheten og kunne dagens lekse på rams, så der fikk
hun en liten hevn — nå hadde læreren en ener og en sekser som han fikk
prøve å
sette sammen til en terminkarakter! Men etter at høringen
var over, sank hun tilbake til en drømmetilstand der det meste dreide
seg om Torgeir. Hun prøvde å la være å se på ham, men av og til måtte
hun bare kikke bort. Heldigvis satt han på skrå foran henne på den andre
siden av rommet så det var vanskelig for ham å se at hun kikket.
Omsider ringte det ut etter siste time. Hun prøvde å se helt
likegyldig ut der hun stod og ventet på Torgeir ved utgangsdøren.
Endelig kom han! "Er det greit at vi går hjem til meg?" spurte han "det
er ikke så langt unna og det er litt stillere enn her." Bli med Torgeir
hjem! Hun ville så gjerne og var samtidig litt usikker, men siden den
var umulig å finne på en unnskyldning, måtte hun bare svar ja. De gikk
rett opp på rommet hans i annen etasje. "Det er bare vi som er her, så
vi blir ikke forstyrret," sa han og tok matematikkbøkene opp av sekken.
For en gangs skyld fant hun det vanskelig å konsentrere seg om
matematikken. Skrivebordet hans var så lite at de måtte sitte tett
sammen for å få plass, og rett som det var kom låret hans borti hennes.
Det gikk ilinger gjennom hele henne, og hun hørte at stemmen var litt
ustø når hun prøvde å forklare løsningsmetoder for trigonometriske
ligninger. Bare han ikke la merke til det! Plutselig oppdaget de en
skrivefeil samtidig, og begge to grep etter viskelæret. Hun var litt
raskere, og han fikk bare tak i hånden hennes. De lo begge to, men han
slapp ikke. Plutselig bøyde han hodet til siden og kysset henne! Det
svimlet for henne — det var hennes første ordentlig kyss, og hennes
umiddelbare reaksjon var å dytte ham unna, men et eller annet gjorde at
hun bare ikke kunne. Isteden åpnet hun leppene sine litt slik at tungene
deres møttes. Det gikk noen underlige strømninger gjennom hele kroppen
hennes, og hun kjente at hun var forferdelig opphisset, mye mer enn hun
noen gang hadde vært. Han sluttet å kysse, trakk hodet litt tilbake og
så på henne. Siden det var vondt å sitte ved siden av hverandre å kysse,
reiste hun seg plutselig opp, snurret ham mot seg på stolen, foldet
hendene sine bak hodet hans og kysset ham hardt og lenge. Plutselig
kjente hun hendene hans rundt hoftene sine, han trakk henne mot seg, og
hun satt seg skrevs over fanget hans. De kysset igjen, og hun følte
hendene hans stryke forsiktig på rumpa hennes før de fant veien oppunder
den korte T-skjorten til den bare huden. Herregud, hun hadde så lyst på
ham! Hun tenkte på alt hun hadde hørt om at skikkelige jenter ikke
gjorde det på første stevnemøtet, men hun var visst ingen skikkelig
jente — i går på denne tiden hadde hun ligget over et fang og fått ris,
og nå ønsket hun bare at Torgeir skulle rive av henne klærne og ta henne
på en annen måte!
Plutselig kjente hun at hendene hans famlet etter bukseknappen
hennes. Hun stoppet ham og så ham inn i øynene. Han gjorde ingen tegn
til å fortsette mot hennes vilje. Så slapp hun taket — og han kneppet
opp knappen. Hun reiste seg opp og lot ham dra buksen nedover hoftene og
lårene. Da den var kommet ned til knærne, overtok hun selv det siste
stykket. Hun plukket buksen opp fra gulvet og la den pent fra seg. Hun
følte at hun skalv som et aspeløv der hun stod foran ham. Hun nølte et
øyeblikk, så tok hun tak i T-skjorten og dro den over hodet. Han dro
trusen hennes langsomt over rumpa og nedover bena. Hun tråkket ut av den
og stod naken foran ham. Han lot hendene gli over rumpa og lårene og
magen hennes, så reiste han seg opp og drog av seg sine egne bukser. Hun
stirret på det stive lemmet som strittet til værs; skulle hun virkelig
få det inni seg? Hun sa stille:"Jeg har ikke noe prevensjon.". Han bare
nikket og dro ut nattbordskuffen. "Nå skal jeg ligge med en gutt!"
tenkte hun da han åpnet hylsteret rundt kondomet. "Jeg skal ligge med
Torgeir!"
Hun så at han tok på kondomet, og hun fulgte med ham bort til
sengen. Han la seg på ryggen, og hun la seg oppå. Han kysset henne og
strøk henne over rumpa. "Jeg har aldri ligget med noen før," sa hun "så
du må gjøre det forsiktig." Han smilte, og hun kjente hendene hans
mellom lårene sine. Hun var klissvåt, og fingrene hans gled
motstandsløst inn mellom kjønnsleppene. Så merket hun at han prøvde å
lirke noe større på plass. Hun spredde automatisk lårene litt mer og sa:
"Ta meg da, bare ta meg".. Så kjente hun at han begynte å gli inn i
henne. Det gjorde vondt et lite sekund, og så trengte han inn med større
fart. Hun tenkte: "Sånn er det altså!", og merket en underlig følelse
som steg opp fra underlivet. Først trodde hun at hun var kvalm og ble
redd for at hun måtte kaste opp, men så bredde følelsen seg som ilinger
over hele kroppen. Hun følte at hun kaldsvettet og at hun ikke lenger så
helt klart — det var en slags rød tåke over alle ting. Hun skjønte at
hun skulle spenne musklene, og plutselig gikk det en skjelving gjennom
kroppen, et lyn lyste opp hele hjernen, og hun hørte seg selv skrike fra
et sted langt borte. Så fløt hun avgårde på en bølge, på vei til et land
hun ikke visste fantes.
Da bølgen var over, slo hun opp øynene og så inn i ansiktet hans.
Han var inni henne og rundt henne, og allikevel føltes han så langt
borte fra det landet hun hadde vært i. Han smilte og sa: "Jeg tror det
gikk for deg nesten med en gang, jeg!" Hun nikket svakt og svarte: "Ikke
bare gikk — gå, går, gikk, har gått, alt på en gang!" "Du glemte
futurum," sa han, "skal eller vil gå!" Han trakk seg ut av henne, og
drog seg litt til siden slik at hun ble liggende ved siden av ham. "Legg
deg på ryggen," sa han. Hun la seg lydig på ryggen med sprikende lår, og
han trengte inn i henne på nytt. Etter en stund kom den røde tåken
tilbake foran øynene hennes, hun kjente bølgen gjennom kroppen på ny,
men denne gangen hørte hun at han skrek nesten samtidig med henne selv.
"Nå tømmer han seg i meg," tenkte hun, og håpet inderlig at kondomet
holdt.
De lå i hverandres armer uten å si så mye til han kikket på
klokken og sa: "Vi bør komme oss opp snart, det er nok ikke så lenge til
noen kommer," Hun sa:"Ja, og jeg må hjem nå. Men først må jeg på do!"
Han lå i sengen og så henne løpe ut på badet. Herregud, så nydelig hun
var! Han hadde alltid syntes hun var pen, men nå som hun var naken, så
han enda bedre de lange, smekre linjene i kroppene hennes. Han la merke
til at den hvite, runde rumpa var litt rosa midt på rumpeballene — han
hadde nok tatt litt hardere i henne enn han hadde tenkt!
Etter at de hadde kledd på seg og fjernet alle spor, holdt de tett
rundt hverandre og kysset enda en gang. Hun snudde seg for å ta opp
sekken, og han kunne ikke dy seg for å klapse henne på rumpa. Hun
virvlet rundt og sa med teatralsk furteleppe: "Au, jeg får ris! Også jeg
som er så snill!" - "Å jasså," sa han "jeg trodde det var du som fikk
melding med hjem forleden dag!" Hun rødmet:"Ooops, det hadde jeg visst
glemt! Men kanskje jeg har fått ris for det allerede, for alt du vet,"
sa hun ertende og fortsatte med dyp teaterstemme: "Ris på blanke
messingen!" Hun kysset ham en gang til og forsvant ned trappen og ut av
huset. Han ble stående og se etter henne til hun rundet hjørnet.
Det var noe uvirkelig over det hele. Han hadde kjent henne helt
siden barneskolen da hun bare var én av de pene jentene i
parallellklassen, og nå var hun plutselig kjæresten hans! Kanskje hadde
han alltid vært litt småforelsket, men han hadde aldri tort å nærme seg
henne — ikke bare var hun pen, men hun hadde alltid virket så flink og
perfekt i alle ting, alt for god for en slubbert som han. Han hadde
virkelig tent til da hun ble tatt for juks og fikk melding med hjem;
plutselig var hun ikke så perfekt lenger der hun satt og stirret ned i
pulten, helt grå i ansiktet. Han visste godt at det var Margrethe som
hadde narret henne med i galskapen, og han syntes inderlig synd på
henne, men det pirret ham også litt å vite at hun måtte stå til rette
for det hun hadde gjort. Spesielt lurte han på hva som hadde skjedd da
hun kom hjem med meldingen — han hadde trodd at hun kanskje ville få
husarrest; med de var "mer fantasifulle" i hennes familie, hadde hun
sagt. Et øyeblikk tenkte han på spøken hennes om ris på blanke
messingen, men slo det fra seg — ingen drev med sånt nå for tiden. Han
merket likevel at tanken gjorde ham opphisset, så selv om han følte seg
litt råtten, måtte han bare forestille seg hvordan hun ville sett ut når
hun lå med stumpen i været og fikk ris på blanke baken. Plutselig kom
han til å tenke på det rosa skjæret midt på de hvite rumpeballene
hannes, men han slo det igjen fra seg — han måtte ikke tulle seg bort i
dagdrømmer!
----
Hun snudde seg og vinket i det hun svingte rundt hjørnet og
fortsatte bortover hovedgaten. Tenk at hun hadde ligget med en gutt! Det
var så mye som var hendt de siste to dagene at hun nesten ikke visste
hva hun skulle begynne å tenke på. Hun gikk i sine egne tanker og holdt
nesten på å kollidere med Margrethe som skrådde over gaten mot henne. "Å
hei," sa hun og følte at hun var på kanten til å rødme. "Hva har du
drevet med, da?" spurte Margrethe. Et kort sekund overveide hun å lyve,
men fant ut at en litt forkortet versjon av sannheten ville være det
beste: "Jeg har hjulpet Torgeir med noen mattestykker!" - "Fortsatt
frøken Flinkis, altså!" sa Margrethe ironisk. "Og jeg som trodde du
kanskje satt hjemme med husarrest! Hva skjedde egentlig da du kom hjem
med meldingen?" Margrethe var altså ikke fornøyd med å gjette seg til
hva som hadde skjedd, hun måtte vite det. Siden hun selv visste hvordan
det var gått med Margrethe, var det kanskje ikke mer enn rimelig at
Matgrethe fikk greie på hva som hadde skjedd med henne? Men hun kunne i
hvert fall dra litt på det: "Faren min ringte til moren din," sa hun.
"Det vet jeg", sa Margrethe, "og hva så da?" - "Så fikk jeg ris!"
Margrethe hadde visst ikke ventet at hun skulle komme så raskt til
poenget, og hun kvakk til. Det ble en kort pause, og så spurte Margethe:
"Ordentlig ris?" For første gang merket hun at hun ble litt småsint, men
hun svarte bare: "Jeg har ikke så mye erfaring, men det var ordentlig
nok for meg!" Margrethe så spørrende på henne til hun sukket og
fortsatt: "Over pappas fang med rumpa bar, hvis du absolutt vil vite
det. Og jeg gråt da han var ferdig." - "Var det første gang?" spurte
Margrethe. "Ja, selvfølgelig!" Margrethe syntes visst det var hennes
tur: "Jeg fikk også, men det vet du sikkert allerede. Jeg har fått noen
ganger før, men aldri så mye som i forgårs." Nå var det hennes tur til å
se spørrende på Margrethe. "De hadde lovet meg bjerkeris hvis det noen
gang ble nødvendig igjen. Jeg måtte stå i skammekroken med rumpa bar
mens mamma var ute og plukket et ris. Så måtte jeg velge mellom en
omgang med riset og husarrest i fire uker. Jeg valgte riset - og det var
ikke så mye igjen av det da hun var ferdig!" - "Jeg fikk også velge, men
heldigvis bare mellom vanlig ris og husarrest i to uker!" - "Det var jo
første gang for deg, så det er bare rimlig at straffen var litt mildere.
Og dessuten var det jo jeg som narret deg med på alt sammen," sa
Margrethe i anfall av storsinn. Hun syntes hun fikk yte litt tilbake:
"Pappa lovet meg bjerkeris neste gang - men det blir helt sikkert ikke
noen neste gang!" - "Å jasså," sa Margrethe, "straff virker etter
hensikten på deg altså! Jeg vil heller ha litt svidd rumpe enn å styre
unna moroa. Men nå må jeg stikke! Vi får snakke mer en annen gang!" abo!