Melding med hjem 8

Hun lå over fanget til Torgeir med rumpa i været og kjolen rundt livet. Hun hadde ikke fått ris på tre år, men nå skulle det visst skje. "Kom igjen, da Torgeir!" sa hun "Du vet jeg fortjener det!" Torgeir nølte fortsatt. Hun hatet dette! Var det opp til Torgeir, vil han la henne slippe unna med en advarsel, og så ville han være pottesur og insistere på sin moralsk overlegenhet i tre dager. Hun orket bare ikke en slik runde til! "Du husker avtalen — hvis jeg gjorde noe slikt én gang til, så ble det ris på blanke messingen! Og nå har jeg gjort det...." Han nølte fortsatt. "Du kan i det minste dra ned trusene, så jeg føler at det er en skikkelig trussel!" sa hun og prøvde å få tak i strikken for å trekke dem ned selv. "Skulle tro du ikke hadde lyst til å se rumpa mi naken lenger, heller!" Det hjalp visst, han tok tak og dro trusene ned til knærne. "Og så gir du meg ris!" sa hun, men ingen ting skjedde. "Du må ikke tro at du gjør meg noen tjeneste ved å la være," fortsatte hun. "Jeg orker bare ikke at du går der og later som du er storsinnet, mens du hele tiden lar meg føle hvor dårlig jeg har oppført meg! Jeg vil ha ris og få det overstått!" Han mumlet noe hun ikke helt skjønte, men fortsatt skjedde det ingen ting. "Hadde jeg gjort dette da jeg bodde hjemme, hadde mamma gitt meg ris med hårbørsten og sendt meg rett i seng! Kom igjen, da — du er jo mindre til mann enn mora mi!" Dette fremkalte endelig en reaksjon: "Nå holder du opp!" sa han. "Det der sier du ikke en gang til!" - "Nei, for da får jeg vel ris på stumpen, stakkars meg!"

Da smalt det — hånden hans landet midt på den ene rumpeballes og sendte ut bølger i alle retninger. "Jeg skal vise deg ris, jeg!" sa han, og så smalt det igjen. "Hvis du på død og liv vil ha ris, skal du i hvert fall få det skikkelig!" Det smalt igjen, og hun slapp ut et lite hyl som ga gjenlyd i de store, gamle rommene i huset til foreldrene hans. "Du skal få nøyaktig hva du fortjener — en skikkelig omgang ris på blanke baken!" Det smalt igjen, og hun begynte nesten å angre på at hun hadde vært så pågående — det var ofte sånn med Torgeir; han var treg til å komme igang, men når han først begynte, sparte han ikke på innsatsen. Det smalt enda en gang, og nå sved det så hun fikk tårer i øynene. "Jeg er lei meg!" sa hun, "Jeg skal aldri gjøre det mer!" - "Det sa du forrige gang også!" sa han og lot et nytt slag lande på rumpeballene hennes. "Men du må visst ha ris for å forstå!" — og så landet det enda et slag. Hun fikk skikkelig ris — det var det hun hadde villet, men hun hadde visst glemt at sved så forferdelig! Hun prøvde å vri seg løs, men han holdt henne fast: "Og nei, du, det er jeg som bestemmer når det er slutt her! Du skal ha ti slag til." Hun prøvde å telle dem, men måtte ha gått surr for hun fikk to til etter at hun trodde det var slutt. "Sånn går det med uskikkelig jenteunger som ikke holder løftene sine!" sa Torgeir. "Prøver du noen gang å gjøre det samme igjen, får du...." Han stoppet og hun skjønte det var meningen at hun skulle avslutte setningen. Likevel nølte hun, og plutselig landet to nye slag på rumpa hennes. "Ris!" skyndte hun seg å si, "jeg får ris på blanke baken!" - "Nettopp," sa Torgeir, "og etterpå blir det skammekroken. Kom deg bort i kroken ved døren!" Hun torde ikke annet enn å tusle bort.

smiskbild


-----

Han satt og så på henne fra sofaen. Hun hadde vel stått i kroken lenge nok nå, men hun var så vanvittig vakker der hun stod med den røde rumpa stikkende ut under den oppdratte kjolen. Trusen hadde hun mistet midt på gulvet et sted. Han gikk bort til henne og kysset hennes forsiktig i nakken. "Du kan komme nå," sa han. "Du har stått lenge nok." - "Er vi venner igjen?" sa hun uten å snu seg. "Ja," sa han. "Ordentlig venner?" - "Ja, selvfølgelig. Hvordan det?" Hun snudde seg og kysset ham heftig: "Fordi jeg er så jævlig kåt," sa hun "og vil ha deg —her og nå!" Han så nervøst på klokken: "Men jeg tror foreldrene mine kommer om ikke så lenge:" - "Det blåser jeg i! Jeg vil bli tatt på sofaen der borte! Nå!" - "Men...." - "Jeg tar skylden hvis vi blir oppdaget, og da får du lov til å rise meg skikkelig når vi kommer oss hjem til oss selv!" - "Du tror visst jeg liker å gi deg ris, du!" - "Vel, jeg merket i hvert fall hvor stiv du ble da jeg lå over fanget ditt!" Han rødmet. "Nå er du like rød i fjeset som jeg er på rumpa," sa hun og løsnet beltet hans med en rask bevegelse. "Kom igjen, da, jeg har så lyst!" Akkurat da hørte de nøklene i ytterdøren. "Å nei, ikke nå!" sa hun fortvilet og rettet på kjolen så den falt nedovere lårene, "Jeg orker ikke å sitte her sprengkåt hele kvelden!" Han bøyde seg ned, plukket trusen hennes opp fra gulvet og puttet den i lommen. "Sprengkåt og truseløs," sa han. "Å, din jævel", sa hun og ga ham et hastig kyss før hun fortsatte "Bare vent til vi kommer hjem, da skal du få!" - "Få deg, ja! Det tviler jeg ikke på!"-"Få meg, nei! Få ris på den lille stumpen din til du skriker om nåde, tenker jeg! Og etterpå skal JEG få DEG — til litt av hvert!"

NyareÄldre