Hun lå over fanget til Torgeir med rumpa i været og kjolen rundt livet.
Hun hadde ikke fått ris på tre år, men nå skulle det visst skje. "Kom
igjen, da Torgeir!" sa hun "Du vet jeg fortjener det!" Torgeir nølte
fortsatt. Hun hatet dette! Var det opp til Torgeir, vil han la henne
slippe unna med en advarsel, og så ville han være pottesur og insistere
på sin moralsk overlegenhet i tre dager. Hun orket bare ikke en slik
runde til! "Du husker avtalen — hvis jeg gjorde noe slikt én gang til,
så ble det ris på blanke messingen! Og nå har jeg gjort det...." Han
nølte fortsatt. "Du kan i det minste dra ned trusene, så jeg føler at
det er en skikkelig trussel!" sa hun og prøvde å få tak i strikken for å
trekke dem ned selv. "Skulle tro du ikke hadde lyst til å se rumpa mi
naken lenger, heller!" Det hjalp visst, han tok tak og dro trusene ned
til knærne. "Og så gir du meg ris!" sa hun, men ingen ting skjedde. "Du
må ikke tro at du gjør meg noen tjeneste ved å la være," fortsatte hun.
"Jeg orker bare ikke at du går der og later som du er storsinnet, mens
du hele tiden lar meg føle hvor dårlig jeg har oppført meg! Jeg vil ha
ris og få det overstått!" Han mumlet noe hun ikke helt skjønte, men
fortsatt skjedde det ingen ting. "Hadde jeg gjort dette da jeg bodde
hjemme, hadde mamma gitt meg ris med hårbørsten og sendt meg rett i
seng! Kom igjen, da — du er jo mindre til mann enn mora mi!" Dette
fremkalte endelig en reaksjon: "Nå holder du opp!" sa han. "Det der sier
du ikke en gang til!" - "Nei, for da får jeg vel ris på stumpen,
stakkars meg!"
Da smalt det — hånden hans landet midt på den ene rumpeballes og
sendte ut bølger i alle retninger. "Jeg skal vise deg ris, jeg!" sa han,
og så smalt det igjen. "Hvis du på død og liv vil ha ris, skal du i
hvert fall få det skikkelig!" Det smalt igjen, og hun slapp ut et lite
hyl som ga gjenlyd i de store, gamle rommene i huset til foreldrene
hans. "Du skal få nøyaktig hva du fortjener — en skikkelig omgang ris på
blanke baken!" Det smalt igjen, og hun begynte nesten å angre på at hun
hadde vært så pågående — det var ofte sånn med Torgeir; han var treg til
å komme igang, men når han først begynte, sparte han ikke på innsatsen.
Det smalt enda en gang, og nå sved det så hun fikk tårer i øynene. "Jeg
er lei meg!" sa hun, "Jeg skal aldri gjøre det mer!" - "Det sa du
forrige gang også!" sa han og lot et nytt slag lande på rumpeballene
hennes. "Men du må visst ha ris for å forstå!" — og så landet det enda
et slag. Hun fikk skikkelig ris — det var det hun hadde villet, men hun
hadde visst glemt at sved så forferdelig! Hun prøvde å vri seg løs, men
han holdt henne fast: "Og nei, du, det er jeg som bestemmer når det er
slutt her! Du skal ha ti slag til." Hun prøvde å telle dem, men måtte ha
gått surr for hun fikk to til etter at hun trodde det var slutt. "Sånn
går det med uskikkelig jenteunger som ikke holder løftene sine!" sa
Torgeir. "Prøver du noen gang å gjøre det samme igjen, får du...." Han
stoppet og hun skjønte det var meningen at hun skulle avslutte
setningen. Likevel nølte hun, og plutselig landet to nye slag på rumpa
hennes. "Ris!" skyndte hun seg å si, "jeg får ris på blanke baken!" -
"Nettopp," sa Torgeir, "og etterpå blir det skammekroken. Kom deg bort i
kroken ved døren!" Hun torde ikke annet enn å tusle bort.
-----
Han satt og så på henne fra sofaen. Hun hadde vel stått i kroken
lenge nok nå, men hun var så vanvittig vakker der hun stod med den røde
rumpa stikkende ut under den oppdratte kjolen. Trusen hadde hun mistet
midt på gulvet et sted. Han gikk bort til henne og kysset hennes
forsiktig i nakken. "Du kan komme nå," sa han. "Du har stått lenge nok."
- "Er vi venner igjen?" sa hun uten å snu seg. "Ja," sa han. "Ordentlig
venner?" - "Ja, selvfølgelig. Hvordan det?" Hun snudde seg og kysset ham
heftig: "Fordi jeg er så jævlig kåt," sa hun "og vil ha deg —her og nå!"
Han så nervøst på klokken: "Men jeg tror foreldrene mine kommer om ikke
så lenge:" - "Det blåser jeg i! Jeg vil bli tatt på sofaen der borte!
Nå!" - "Men...." - "Jeg tar skylden hvis vi blir oppdaget, og da får du
lov til å rise meg skikkelig når vi kommer oss hjem til oss selv!" - "Du
tror visst jeg liker å gi deg ris, du!" - "Vel, jeg merket i hvert fall
hvor stiv du ble da jeg lå over fanget ditt!" Han rødmet. "Nå er du like
rød i fjeset som jeg er på rumpa," sa hun og løsnet beltet hans med en
rask bevegelse. "Kom igjen, da, jeg har så lyst!" Akkurat da hørte de
nøklene i ytterdøren. "Å nei, ikke nå!" sa hun fortvilet og rettet på
kjolen så den falt nedovere lårene, "Jeg orker ikke å sitte her
sprengkåt hele kvelden!" Han bøyde seg ned, plukket trusen hennes opp
fra gulvet og puttet den i lommen. "Sprengkåt og truseløs," sa han. "Å,
din jævel", sa hun og ga ham et hastig kyss før hun fortsatte "Bare vent
til vi kommer hjem, da skal du få!" - "Få deg, ja! Det tviler jeg ikke
på!"-"Få meg, nei! Få ris på den lille stumpen din til du skriker om
nåde, tenker jeg! Og etterpå skal JEG få DEG — til litt av hvert!"