Skal nå fortelle om noe som hente meg for snart 10 år siden. Jeg var
rundt 25 år og student i Sverige.
En dag skulle jeg og en venninne ut på kjøretur. Jeg kjørte, for
bilen min var litt "tryggere" enn min venninnes bil.
Vi satt og
pratet, og jeg glemte helt å følge med på fartsmåleren. Plutselig så jeg
blålys i speilen, og lys som blinket på meg. Da fikk jeg se at jeg hadde
kjørt i 100 i 80 sona. Hva skjer nå - spurte jeg venninna mi, og kjørte
inn på siden.
En ganske maskulin og myndig politikonstabel ba om å
få se førekortet mitt.
"Dette ser ikke bra ut" sa han. "Det blir
2000 kr i bot det" sa han. Jeg var helt fortvilet, og begynte å gråte.
"Dessverre har jeg ikke mulighet til å betale" sa jeg. "Det burde du ha
tenkt på litt før" sa han.
"Men vi kan ordne det på en annen måte.
Møt på mitt kontor imorgen kl 16.00" sa han, og ga meg et "visitkort".
Deretter kjørte han sin vei.....
Neste dag var jeg veldig spent, og jeg syntes kl sneglet seg
avsted. Men så var det dags for å komme seg ned på politistasjonen.
Jeg var litt spent på hva slags forslag han hadde
Presis kl
16 banket jeg på døren. "Kom inn" sa han. Og der stod jeg. Han pekte på
en stol og ba meg sette meg ned.
"Vi må prate litt sammen først"
sa han. "Siden skal du få din straff...."
Ops, hva mener han
tenkte jeg. Han ville vite litt mere om meg, hva jeg gjorde i Sverige
samt flere personopplysninger osv.
Etter ca 20 min var
"papirarbeidet" unnagjort. Nå spurte han - "har du noen gang fått
ris/smisk?" "Nei" sa jeg. "Det er det jeg har tenkt å gi deg nå" sa han.
Deretter ba han meg om å stille meg opp i skammekroken. "Jeg må bare ut
og hente noe" sa han. Gikk ut og låste døren etter seg. Nå var jeg så
engstelig at jeg nesten holdt på å tisse på meg. Etter 10 min kom han
tilbake.
"Ja, nå er det dags" sa han. "Har du fått tid til tenke
gjennom hva du har gjort nå" spurte han. Jeg bare nikket til svar og
kjente at jeg rødmet.
Han fant fra en stol som han satte seg på, og ba meg komme fram.
Jeg gikk litt nølende fram. Da jeg var framme, ba han meg om å ta plass
over knærne hans. Jeg følte situasjonen ganske pinlig der jeg lå. "Er du
klar?" sa han. "Ja" - hvisket jeg. "Jeg har tenkt å gi deg 10 slag på
rompa nå" sa han. Aj - der kom det første slaget. de tre neste kom i
rask rekkefølge. En liten pause før tre nye kom - etter ennå en liten
pause kom de siste slagen i rask rekkefølge. Godt tenkte jeg, endelig
ferdig og så slapp jeg å få ris på bare rompa. Men før jeg var ferdig
med tanken sa han: "Ja dette var en oppvarming. Nå kan du gå bort til
skrivebordet mitt, ta av deg buksene og legge deg over bordet. Så du
riset jeg hentet istad?" Det hadde jeg ikke lagt merke til, men nå så
jeg det.....
"Nå skal du få 15 rapp med dette også før jeg er
ferdig med deg. Er du klar??"
"Ja" hvisket jeg med gråten i
halsen. Auu.. Ohjjj.. Uff som det sved i den stakkars rompa mi. Endelig
var det over og jeg kunne få ta på meg buksene igjen, men det sved godt
det også. Jeg klarte å komme meg hjem på et vis, og fikk lagt meg på
senga mi. Venninnen min ringte litt senere og spurte hvordan det hadde
godt på politistasjonen. Jeg ba henne komme over for å se selv. Da ho
endelig kom fikk ho lov til å smøre den stakkars såre rompa med
"sårsalve"... Det lindret godt, og jeg har aldri kjørt for fort etter
dette........