Nocturne


Hun kjente tungen hans følge ryggsøylen hennes nedover. Hun hadde knist da han lot den løpe rundt i nakkegropen, men nå som den hadde passert skulderbladene og nærmet seg det dypeste punktet i buen, gikk det ilninger gjennom henne. Tungen gled fra virvel til virvel, langsommere og langsommere, inntil den nådde bunnpunktet og begynte oppstigningen på den andre siden. Hun slapp ut et lite kynk og merket at hjertet slo fortere og at den varme, døsige slappheten begynte å sige av henne.

Han ga halebeinet et kyss og løftet hodet. Hun kunne føle at han så på henne, og hun innbilte seg at han lot blikket gli over henne fra hodet til hoftene. Så bøyde han nakken igjen, og hun kjente tungen lande på kanten av den venstre rumpeballen. Den beveget seg sidelengs nå, og hun skjønte at han fulgte de røde, hissige stripene etter pisken som hun visste måtte løpe på kryss og tvers over den stakkars rumpa hennes. Av og til gnisset skjeggstumpene hans borti en stripe, og det gikk et lite rykk gjennom henne.

Det kunne ikke være mer enn et kvarter eller kanskje en liten halvtime siden, men det virket som om det hadde skjedd i en annen verdensdel i et annet århundre: Pisken som skar inn i rumpa og lårene; svetten som stakk i øynene; pusten som gikk i kraftige hiv; rumpa som trakk seg sammen i smerte, men straks etter bød seg frem for et nytt slag; den gispende klynkingen hennes; rytmen i slagene, stadig raskere og hissigere; tauet som gnog i håndleddet; stemmen hans; den dunkende pulsen i tinningen; den rosa tåken foran øynene — og så skriket hennes: fjernt og langt bortenfra som det kom fra en fremmed hun aldri hadde møtt.

Tungen hadde begynt på lårene hennes. Det sved ennå svakt i stripene her, og hun kunne kjenne hvordan tungen hans fulgte dem, først på det ene låret, og så på det andre. Hun vred hodet til siden og fikk øye på plakaten på veggen, plakaten med forfatteren hun aldri kunne huske hva het, men som alltid stod der og betraktet dem, bredbeint, karslig, med hendene i lomma og caps på hodet, og med et blikk som sa at verden snart skulle ligge for hans føtter. Hun likte at han stod der og så alt og visste alt.

Hun kjente tungen gli nedover lårene og gruet seg litt til det hun visste ville komme. Hun var så kilen i knehasene, og han elsket å la tungen løpe rundt i dem til hun ikke orket mer og sparket vilt rundt seg. Den første gangen hadde hun neste knust nesen hans, men han hadde lært å ta sine forholdsregler. Det var som et barometer; dess kåtere hun var, dess kortere greide hun å holde igjen. Hun konsentrerte seg alt hun kunne, og det gikk ikke så verst, syntes hun — ett eller annet sted midt på skalaen. Pulsen banket i halsåren hennes, og hun boret ansiktet ned i puten.

Så var det tærne — hvorfor hadde hun fortalt ham om denne merkelige lysten hun hadde til å bli slikket og sugd, til å føle tungen hans i sprekkene mellom tærne, og til å kjenne ham suge på lilletåa til hun nesten følte at den forsvant inn i munnen hans? Hvorfor hadde hun egentlig alle disse merkelige lystene? Hadde de andre det også — Ingvild og Silje og Siri, lå de også å vred seg i sengene sine med en mann mellom tærne? Og hadde de også striper på rumpa de gangene de ikke "følte seg helt vel" og kom direkte til kaféen uten å være med i svømmehallen først? Hadde de også morgener de sminket seg ekstra omhyggelig for å skjule merker helt andre steder på kroppen?

Hun vred hodet og kikket bort på forfatteren igjen. Hun hadde en underlig forestilling om at hun en dag ville gå på biblioteket, ta en bok han hadde skrevet ut av hyllene — og der ville det stå, alt det han hadde sett fra sin plass på veggen, i en bok utgitt seksti år før hun ble født. Hun forestilte seg hvordan hun ville stå der og bla helt stille, med ansiktet mot hyllene så ingen skulle se hvor rød hun var, bla hvileløst til hun hadde lest alt — pisken og mansjettene; stønnene og hylene; strømpebuksen som ble dratt ned over hoftene hennes; kurven i ryggsøylen hennes; stemmen hennes når hun tryglet om å bli tatt; knappene hun hadde spjæret ut av skjorta hans etter festen hos Knut og Elin; de lange, dovne samtalene på armen hans etterpå; rytmen i kroppene deres; bindet for øynene; den ujevne pusten hennes når hun krummet seg som en bakgårdskatt med hodet ned i puten og rumpa i været....

Han hadde begynt på turen oppover nå; tungen hadde passert knærne uten flere pinsler og dro seg langsomt oppover det høyre låret — hun kjente en svak svie når den passerte stripene på tvers. Til slutt nådde den folden der rumpa møter lårene, og hun løftet uvilkårlig hoftene lite grann for å slippe ham til. Han benyttet anledningen til å smette tungen inn mellom lårene hennes. Hendene hans dro rumpeballene hennes forsiktig til hver sin side, og tungen fortsatt oppover. Klynkingen hennes gikk over i en sammenhengende maling, og hun kunne ikke lenger innbille seg selv at hun ikke var kåt — hun hadde mest lyst til å vrenge seg rundt på ryggen, bre lårene ut til siden og trekke ham inn i seg. Hun boret ansiktet ned i puten så den ble våt av pusten hennes, og kjente tungen hans erte henne ubarmhjertig; den slikket og roterte, av og til sakte, av og til fort, av og til ikke i det hele tatt — og så plutselig var den tilbake igjen.

Det var nesten en lettelse da han var ferdig med rumpa og fortsatt oppover ryggen. Han kysset føflekken hennes én etter én, og hun fikk pusten såpass tilbake at hun vred ansiktet ut av den fuktige puten og kikket bort på forfatteren på veggen. Det hendte hun tenkte på ham ellers også, og da gikk det alltid små ilninger gjennom henne; det var både flaut og opphissende å tenke på at noen så alt og visste alt, og at han en gang skulle skrive om det — fortelle alt i en bok skrevet for nitti år siden. Hun pleide å rødme for seg selv når hun tenkte på hva som ville stå der; alt hun hadde gjort og alt hun hadde drømt. Det ville sikkert stå ting der som hun ikke visste også; fryktelig flaue og opphissende ting som hun aldri hadde tenkt på, men som ville være så umiddelbart sanne når hun så dem at hun bare måtte gi seg over med det samme og innrømme: "Jo, dette er meg!" Var det ikke sånn forfattere skulle være: De skulle vite ting du aldri hadde fortalt dem — og til og med slikt du ikke visste selv?

Plutselig kjente hun tyngden hans over seg; hoftene hans presset hennes ned i underlaget, og hun følte brystkassen hans mot skulderbladene. Munnen hans lette seg frem frem til øret hennes, og han småbet i flippen til hun nesten skrek. Hun vred hodet til siden og lot ham få tilgang til øreåpningen. Han stakk tungen inn og fylte henne helt før han lot den pulsére inn og ut i kraftige tak. Det grøsset i hele henne— tungeknulling i øret, det var enda en av disse absurde tingene hun tente på, og som hun nesten angret på at hun hadde fortalt ham.

Knærne hans trengte seg ned mellom hennes. Hun ga etter og flyttet lårene litt lenger fra hverandre. Allikevel var det så trangt at han måtte bruke kraft for å trenge inn i henne. Hun prøvde å løfte rumpa for å få mer plass, men han holdt henne nede med hoftene. Så tok han tak rundt håndleddene hennes, trakk dem over hodet hennes og presset dem mot lakenet. Hun prøvde å løfte rumpa igjen, men han presset henne flat. Hun følte seg som en sommerfugl naglet til en albumside med en nål. Det sved når hoftene hans kvernet mot den gjennomprylte rumpa hennes, hun gispet etter luft og prøvde forgjeves å rykke hendene løs. Pusten hans gikk hurtigere og hurtiger; nevene hans knuget håndleddene hennes så det verket; hoftene hans slo hardere og raskere mot rumpa; pulsen hamret i tinningen hennes; en underlig følelse steg opp fra magen, det var som om luftrøret hennes var lammet av en snikende gift; plutselig fikk alt hun så, et skjær av rosa, og et øyeblikk følte hun at hun måtte kaste opp — og så hørte hun sitt eget skrik fra et sted langt borte, i et rom fullt av ekko.....

  VIP     VIP


Tillbaka