Kusinene


Det er rart jeg aldri før har lagt merke til at de hvite flekkene på tapetet egentlig er små blomsterbuketter — og enda merkeligere at jeg skulle legge merke til det akkurat nå. Selv om jeg har nesa klint opp i veggen, er det andre ting jeg heller bør konsentrere meg om. Jeg står i skammekroken — og jeg skal ha ris!

At jeg kunne være så dum å bli med på det Elin foreslo! Selv om vi ikke hadde penger til drikke til festen i kveld, så visste jeg at det var dumt å prøve seg på mammas barskap — og spesielt når hun kunne komme hjem hvert øyeblikk. Tatt på fersk gjerning mens vi fylte vann på vodkaflasken — hvor dumme går det an å bli! Og sånn som mamma tok tak i øret mitt og bare dro meg bort i kroken her! Hun har ikke sagt noe om ris, men jeg bare vet at denne gangen kommer jeg til å få det. Sytten år og ris på rumpa for første gang — går det an å bli flauere enn det? Hun har truet med det før, men hun har aldri vært så sinna som nå. Lurer på om det kommer til å svi veldig? Og om jeg kommer til å få det på blanke baken? Jeg kommer sikkert til å gråte uansett! Og tenk hvis Elin får se på! Det ville være urettferdig, det, siden det egentlig er hennes skyld! Det er hun som alltid har vært den slemme kusina. Herregud, at jeg kunne rote meg borti noe slikt!

Snakker mamma fortsatt med tante Marit i telefonen? Hvor lenge skal hun holde på? Jeg hater å stå her — men jeg hater enda mer det som skal skje etterpå. Jeg vil ikke ha ris! Jeg vil ikke ha ris!! Hva er det de snakker om? Håper tante vil gi Elin ris dersom jeg får! Oopps, der går mamma opp trappa — hvor lenge har hun tenkt å la meg stå her, da? Jeg gruer meg sånn — jeg vil ikke ha ris! Herregud, der kommer hun ned igjen — skal jeg få ris nå?

"Du får sitte her litt, Elin, mens jeg tar en prat med Susanne om det dere har gjort! Jeg har snakket med moren din, og det blir nok en prat for deg også senere i dag!" Herregud, nå kommer hun inn her! "Du kan snu deg nå, Susanne, jeg tror vi skal snakke litt om hva du har gjort" Jeg har ikke lyst til å snu meg — det er visst ikke så verst i denne kroken likevel. Jeg har i hvert fall ikke lyst til å se mamma i øynene, men nå må jeg vel bare snu meg. "Nå, hvordan var det i skammekroken, Susanne? Har du fått tenkt gjennom hva du har gjort?" Jeg greier ikke å si noe, så jeg får bare nikke. "Du vet utmerket godt at du ikke får lov til å drikke før du blir atten, og du vet enda bedre at du ikke får lov til å stjele. Hva?!" Jeg må bare bite meg i leppa for ikke å begynne å grine. "Jeg hadde aldri trodd at dette skulle bli nødvendig, Susanne, men nå må jeg faktisk gi deg ris!" Jeg føler meg helt rar i kroppen, jeg begynner nesten å skjelve, og tårene står i kø i øyekroken.

Jeg skal få ris! Det er det jeg har trodd hele tiden, men nå er det virkelig på en helt annen måte. "Kom hit, Susanne," sier mamma, og beina mine går bort til henne. "Knepp opp buksa!" Jeg bare ser på henne. "Knepp opp buksa!" Fingerne mine prøver, men får det ikke til. Jeg detter nesten når mamma røsker tak i meg og knepper opp. "Ned med dem! Trusene og!" Ris på blanke messingen, tenker jeg og gjør ingen ting. Mamma tar tak og drar tøyet ned.

Plutselig ligger jeg over mammas fang. Hun skjenner på meg, men jeg hører íngen ting — det eneste jeg tenker er: "Jeg skal få ris på blanke baken!" Det er flaut å ligge sånn med stumpen bar, og Elin kommer til å høre all ting — det er enda flauere. Jeg ligger med ansiktet ned i sofaen og kjenner lukten av stoffet. Mamma kjefter, men jeg hører ikke ett ord av hva hun sier. Eller kanskje ett ord: RIS, RIS, RIS!

AU — jeg får ris! Mammas hånd smeller mot rumpa mi og det svir. AU, AU — hun slår igjen, og det svir enda mer. Jeg får enda flere tårer i øynene. og så smeller hånden hennes mot rumpa en gang til. Hvordan kunne jeg være så dum, hvordan kunne jeg høre på Elin? AAAUUU! Det gjør ikke såååå vondt heldigvis! Jeg trodde det skulle brenne enda mer. Men det er flaut — tenk om noen får vite det: "Susanne fikk ris" - "Hva mener du?" - "Ris på blanke baken, vel!"

AAAUUUU! Hold opp da! AAAUUU! Jeg må beskytte meg, få hånden opp på rumpa, få stoppet slagene! AAAAUUUU! "Ned med hånden, Susanne!" Aldri verden! Aldri i verden om jeg tar ned den hånden! AU, ikke bend den bak på ryggen min, da, du brekker den jo nesten! AAAUUUU!

Åh, der stopper hun. Er det slutt? Hva sier hun? Trenger jeg mer? Svir det ikke nok? Å. herregud! "Jeg tror ikke dette monner jeg, Susanne! Jeg tror du trenger en skikkelig omgang skal du lære noe av dette!" Hva mener hun, dette er da skikkelig nok? "Jeg tok en tur opp får å hente hårbørsten din i tilfellet det skulle bli nødvendig!" Hva? Var det derfor hun gikk opp? Det er da slett ikke nødvendig! "Kanskje du skjønner hva jeg mener nå, Susanne!"

AAAAAUUUUUU! Herregud, jeg kan ikke tenke, hele rumpa mi brenner!
AAAUUUUUU! Det går ikke, jeg orker ikke mer, hun må slutte!! AAAAAUUUUU! Jeg skal være snill, jeg skal aldri mer gjøre noe galt. Slutt, bare slutt!! AAAAAAUUUUUUU! Jeg orker ikke ett eneste til, jeg greier det bare ikke, jeg orker ikke, hun måååå slutte! Slutt, slutt, slutt, slutt! AAAAAAAAAUUUUUUUUU! Herregud, tårene renner og jeg hulker — jeg kan ikke mer, jeg orker ikke ett slag til, hun bare må slutte!!!
AAAAAAUUUUUUUU! Jeg bare griner, tårene renner nedover kinnet mitt, og jeg hulker så jeg nesten detter av fanget hennes. AAAAAAAAAAAUUUUUUUUUU! Jeg orker ikke mer, sier jeg, jeg gir opp! Slå, da vel, bare slå, du, forbannede kjerring! AAAAAAAAUUUUUUUU! Jeg kan ikke tenke mer, det gjør bare vondt, vondt, vondt! AAAAAAAUUUUUUUUUU!, AAAAAAUUUUUUUUU!
AAAAAAAAAAUUUUUU!

Er det slutt nå! Jeg hører bare min egen snufsing. Det kommer ikke noen flere slag. "Har du forstått nå, Susanne? Du vet hva som skjer neste gang du drikker uten lov eller stjeler eller lyver meg rett opp i ansiktet?" Ja, jeg skjønner det, mamma! Hele rumpa mi brenner opp! Jeg skal aldri gjøre noe sånt igjen, æresord, æresord! "Gå tilbake i kroken, Susanne, og tenk på dette en gang til"

Jeg snubler tilbake til kroken med buksene rundt knærne. Det smaker salt, hele fjeset mitt er fullt av tårer, jeg kan nesten ikke se. Rumpa brenner, og jeg tør nesten ikke ta på den. Så rar og varm den er! Jeg har fått ris, og Elin har hørt alt — og det verste er at jeg fortjente det. Jeg skal aldri gjøre det mer, mamma, jeg lover!

-----------

Jeg tror mamma er litt sinna ennå for hun pleier aldri å kjøre så fort på den svingede veien til tante Marit. Det brenner i rumpa mi og jeg skvetter til i hver dump. Elin sitter i baksetet og bare ser ut av vinduet uten å si noe. Rart å se Elin så stille, hun har ikke ertet meg én eneste gang for at jeg fikk ris, ikke nevnt det en gang. Kanskje hun ikke skjønte hva som skjedde? Men hun måtte jo det da, hun satt jo i rommet ved siden av. Jeg vet at Elin pleide å få ris før, hun har fortalt meg det flere ganger. Jeg håper Elin får ris for da kommer hun ikke til å erte meg!! Det er litt slemt, men jeg håper det inderlig. Det var hennes forslag, også, jeg har aldri tukla med flaskene til mamma før. Håper Elin får ris og jeg får se på! Hi-hi! Jeg er helt varm i rumpa og det er nesten litt godt — AU, men ikke i dumpene da, mamma!! Se deg for!

Nå er vi fremme, og der er tante Marit. Hun er visst ikke helt blid, hun heller. Ser visst ikke meg engang, ser visst bare Elin. Tar Elin i øret og drar henne av gårde akkurat som mamma tok meg. Litt rart å se Elin sånn, hun som alltid skal være sjef! Mamma går inn i huset, kanskje jeg også kan være med?

Å, det er så mørkt når jeg kommer inn fra sola, jeg ser nesten ingen ting. De andre går inn i stuen, kanskje jeg også kan være med? Hva er det for noe rart, noe kvistegreier? Å herregud, det må være et bjerkeris! Skal Elin få......? Det kan ikke være meg?! Det ville ha vært urettferdig, det, så mye som jeg har fått!

"Bare kom inn, Susanne!" sier tante Marit, hun høres ikke så sint ut nå. "Jeg har snakket med mamma og har hørt hva som har skjedd" Jeg kjenner jeg blir varm i hele fjeset og håper ikke jeg er altfor rød. "Jeg vet at du har fått ris" (jeg rødmer enda mer) "og det har du virkelig fortjent, men jeg ganske sikker på at det var en annen frøken som var hjernen bak hele historien. Eller hva, Elin?" Elin bare nikker. Det er det rare med Elin — hun kan gjøre alt mulig galt, men hun lyver aldri, "Tenkte meg det! Og du vet hva jeg lovte deg neste gang du rotet deg bort i noe sånt?" Elin ser bare ned i teppet. "Vét du det?" sier tante igjen, og Elin nikker svakt. Hun er helt rød i fjeset, og det ser nesten ut som om hun skal til å gråte.

"Gå og hent riset," sier tante. Elin nøler et øyeblikk, så går hun bort til bordet og henter det. Hun har sett ned hele tiden, men nå ser hun plutselig bort på meg med et underlig blikk. Jeg vet jeg bør gå ut av rommet, men jeg kan ikke — beina mine står limt fast! "Opp med kjolen," sier tante. Elin ser en gang til bort på mamma og meg, og så løfter hun den tynne sommerkjolen opp til livet. "Over her," sier tante og peker på ryggen til sofaen som står midt i rommet. Elin legger seg sakte over ryggen, skjørtet glir nedover ryggen hennes helt til nakken. Tante tar tak i trusene og rykker dem ned. Det er rart å se Elin ligge der med stumpen bar — den er helt hvit og lårene hennes er mørke brune. Jeg har alltid misunt Elin at hun blir så fort brun. Elin kikker opp på meg under luggen. Jeg kan se hun har tårer i øynene.

Tante løfter riset, og jeg holder nesten på å lukke øynene, men jeg bare måååå se. Det går et sus gjennom luften, og Elin rykker plutselig til. Tante løfter riset igjen, og Elin skriker ut når det treffer rumpa andre gang. Jeg står bare og stirrer og får ikke flyttet meg — jeg vet bør se bort eller gå ut av rommet, men jeg blir bare stående å se på at Elin får ris. Snart tar krampegråten hele kroppen, og den hvite rumpa får hissige røde striper på kryss og tvers. Jeg angrer sånn på at jeg ville hun skullle få ris!! Jeg vil ikke se tøffe Elin ligge sånn å få ris på blanke baken.

Endelig stopper tante Marit. "Kom, Susanne," sier mamma,"vi får dra nå så Elin får stå i skammekroken i fred." Jeg tuslet etter. Elin ligger fortsatt over sofaryggen og gråter. Jeg sier ingen ting på veien hjem. Jeg har en rar pirring i kroppen som jeg aldri har kjent før, og hodet mitt er fullt av allverdens rare bilder — av Elins bare rumpe over sofaryggen og av tapetmønsteret vårt hjemme.

  VIP                                      VIP    

Tillbaka