Skal du ha mer ris?

"Skal du har mer ris?" spurte moren, og plutselig rullet disse merkelige bildene gjennom hodet hennes igjen: Hun lå over morens fang med rumpa i været — hun hadde vært uskikkelig, hun hadde fått ris på blanke messingen, og nå bøyde moren seg over henne og spurte: "Vil du være snill jente nå? Eller skal du ha mer ris?" Hun kjente den vanlige kilingen i magen — og så var hun med ett tilbake i virkeligheten der moren rakte henne bollen med ris, og hun skyndte seg å si "ja takk" og ta imot. Hun fikk det vanlige støtet av dårlig samvittighet: Tenk å ha sånne tanker om moren som alltid hadde vært snillheten og omtenksomheten selv, og som aldri hadde truet med å løfte så mye som en finger mot henne!

—————

Hun kunne ikke huske når dette hadde begynt — så vidt hun visste, hadde hun kjente den merkelige kriblingen bestandig; med en gang noen nevnte ordet "ris" eller antydet at noen fortjente straff, var den der, en underlig kribling som startet ved navlen og forsvant ned mellom lårene hennes.

Det første hun kunne tidfeste var lekene med Elise. Hun rødmet nesten når hun tenkte på hvordan hun hadde insistert på at de skulle leke mor og barn, og at barnet skulle være uskikkelig og få ris (hun husket ennå at hun hadde vært så opphisset at hun nesten ikke greide å si ordet). Det var gått noen ganger før hun hadde fått Elise med på at straffen måtte være på blanke baken, og hun hadde et nesten fotografisk bilde av den hvite rumpa til Elise der den lå tvers over fanget hennes for første gang. Enda bedre husket hun blandingen av forventning og frykt da hun selv lå over lårene til Elise og kjente trusene bli dratt ned. Dessverre kunne hun aldri få Elise til å avlevere mer enn noen få kraftløse dask — det hjalp ikke hvor mye hun insisterte på å ha vært "skikkelig uskikkelig". Elise flyttet da de gikk i tredje klasse og hadde aldri vist seg igjen senere — heldigvis, tenkte hun innimellom.

Hun og Elise hadde vært for små til å vite noe om seksualitet, men i ettertid var hun ikke det minste i tvil om at det var seksuell opphisselse hun hadde kjent — hun husket kriblingen i magen, tørrheten i halsen og den nervøse trangen til å le som hun fortsatte hadde. Hun husket den samme følelsen fra andre episoder også, som da frøken leste fra "Heidi" og gjetergutten Peter fikk pryl (å, for et merkelig, mystisk ord!) av bestefaren. Etter hvert begynte hun å lete aktivt — det var underlig hvor mye glede man kunne få bare av å slå opp "ris" i en ordbok! Aller best likte hun farens kombinerte engelsk-norsk/norsk-engelske ordbok der hun først kunne slå opp "ris" i den norske delen og deretter "spanking" i den engelske. Dobbel glede! Men av og til lurte hun på om hun var den eneste i hele verden som drev med noe så tåpelig........

På et eller annet tidspunkt snublet hun over Sigrid Undsets "Elleve år", og hun leste episodene der hovedpersonen får ris om og om igjen. Spesielt var det én setning hun stadig vendte tilbake til: "Så fikk Ingvild ris." Hun ergret seg gal over at det ikke stod mer der — hvordan var det foregikk, var det for eksempel med bjerkeris som i den andre episoden? Samtidig skjønte hun at det nettopp var knappheten som gjorde at hun hele tiden kom tilbake til denne setningen — det var den som gjorde at hun stadig kunne lage nye fortellinger og bilder i sitt eget hode.

Hun lurte så vanvittig på hvordan det føltes å få ris. Hvor vondt var det, hvor mye sved det egentlig? Hun prøvde å gi seg selv ris med hånden og hårbørsten, og hun tok en tur på kjøkkenet og i skjulet for å se hva hun kunne finne av redskap der. Det aller flaueste var bjerkeriset — hvordan kunne man gå gjennom nabolaget med et knippe bjerkekvister uten at alle skjønte hva de skulle brukes til? Men uansett hvor mye hun prøvde, virket det ikke helt — hun hadde for mye kontroll og visste hun kunne stoppe når som helst når det begynte å gjøre vondt, og det var ikke slik det skulle være! Dessuten skulle det være noen som ga henne ris fordi hun fortjente det!

Hun prøvde å gjøre gale ting bare for å få ris, men hun var visst håpløst snill av natur og greide knapt å få foreldrene til å lette på øyenbrynene. Det nærmeste hun kom var å bli sendt rett opp på rommet. Hun lå på sengen og tenkte: "Nå skal det skje, nå skal jeg få ris!", men da moren omsider kom opp var det bare for å si noen formanende og trøstende ord.

Hun begynte å drømme om gutter, men tanken på ris var der like fullt. Hun fantaserte om å få ris av den kjekkeste gutten i klassen, og hun hadde en underlig drøm der hun gikk på epleslang med en av de andre guttene — de ble knepet av bonden og fikk bjerkeris side om side. Hver gang hun så en gutt klappe en jente på rumpa, laget hun seg straks en historie om hvordan jenta skulle få ris når de kom hjem. Den flaueste drømmen var å bli knepet i sengen sammen med en gutt og få ris av faren foran øynene hans. Hun visste jo godt at faren aldri ville gjøre noe sånt, men det kilte så ubeskrivelig mellom beina at hun nesten greide å innbille seg at det var mulig.

Så kom internett og snudde oppned på alle forestillingene hennes. Hun ble helt svimmel første gang hun søkte på "spanking" og fikk millioner av treff. Hun var slett ikke alene, det var en hel industri der ute som produserte bilder, videoer og historier for slike som henne! Det var en lettelse å vite at hun ikke var den eneste, men etter hvert ble det nesten en påkjenning å høre og lese om så mange jenter som fikk ris når hun aldri hadde fått selv! Hun tok frem hårbørsten og tresleiven igjen og prøvde å gi seg selv en skikkelig omgang, men det var like mislykket som før. Og hva skulle hun gjøre med gutter? Tidligere hadde det aldri falt henne inn at hun kunne få en gutt som hadde de samme interessene, men nå så det ut til å være en svak mulighet. Med det var jo så mye annet som skulle passe også — hun kunne ikke bare gå på nettet å plukke seg en kjæreste som var interessert i ris! Og hvis det fantes en i nabolaget, hvordan i
all verden skulle hun oppdage ham?

——————

Det kom en ny gutt i franskklassen hennes. Han hadde gått på skolen før, men hun hadde aldri lagt riktig merke til ham. Han fikk plass nesten ved siden av henne, og hun begynte å kikke litt bort på ham. Han hadde et kjapt smil, og plutselig oppdaget hun at de satt og så på hverandre hver gang det skjedde en liten absurditet i klasserommet. Innimellom lå de tvekroket over hver sin pult og prøvde å skjule latteren mens alle de andre fortsatte med sitt. De snakket aldri sammen, men hun kjente hun ble varm innvendig når hun tenkte tilbake på slike episoder. Plutselig en natt dukket han opp i en drøm hun hadde. Hun prøvde å jage ham vekk, men han ga seg ikke før han hadde ligget med henne. Da hun så ham på skolen dagen etter, rødmet hun, men heldigvis snudde han seg bort og la ikke merke til det.

De hørte til hver sin gjeng, og hun så ham nesten aldri utenfor skolen, men en kveld dukket han og noen kamerater opp på en fest der hun var. Plutselig ble hun taus og sjenert — hun kunne visst bare kikke ned i bordet og svare med enstavelsesord når noen snakket til henne. Han kom bort til henne likevel og spurte om en ting i fransk grammatikk — det var så totalt malplassert at det vanligvis ville ha fått dem til å sprute ut i latter, men nå tok de det begge ytterst alvorlig. Hun oppdaget til sin lettelse at hun faktisk kunne snakke om passé simple og duret i vei, og han oppdaget at når han først hadde fått henne på gli, kunne hun snakke om andre ting også. Han tok henne med utenfor og kysset henne bak hushjørnet, og hun kysset ham tilbake. Dagen etter ble hun med ham hjem og lå med ham mens foreldrene hans var på kino.

Det var hennes første skikkelig forhold, og hun hadde aldri vært så forelsket før. Hun var så opptatt av å prøve ut alle sider av kjærligheten at hun nesten ikke tenkte på ris mer. "Så deilig", sa hun til seg selv, "det var visst bare en fantasi jeg hadde før jeg visste hva kjærlighet virkelig var." Av og til dukket tankene opp likevel — når han klappet henne på baken eller når de lekesloss i sengen.

Etter hvert oppdaget han at hun ikke var like snill og medgjørlig som hun hadde virket den første tiden — hun hadde temperament og visste utmerket godt hva hun ville. Innimellom kunne de krangle så fillene føyk, men de ble alltid venner igjen, og hun syntes aldri sex'en var så god som etter en skikkelig krangel; da tok han henne hardt og begjærlig, og avsluttet som regel med å beordret henne på knærne i sengen med rumpa i været — hun boret ansiktet ned i puten og kjente hoftene hans slå mot rumpa si til han kollapset over henne.

I den første tiden hadde hun holdt seg unna de gamle internettsidene, men etter en stund ble nysgjerrigheten for stor, og hun logget seg inn igjen. Hun oppdaget fort at interessen slett ikke var borte, og hun leste historier, så på bilder og lastet ned videoer som aldri før. Hun fikk tilbake det gamle ønsket om å få ris selv, og når de lekesloss, pleide hun å gi ham noen kraftig smekk på rumpa i håp om at han ville ta igjen på samme måte. Selv om han var dobbelt så tung som henne og mye sterkere, greide hun en gang å få manøvrert ham tvers over knærne sine: "Nå skal du få ris av mamma, slemme gutt!" sa hun og dæljet løs på rumpa hans, men han bare lo og vred seg løs. En gang de hadde kranglet, og hun visste det bare var hennes skyld, foreslo hun at han skulle gi henne ris for å få slutt på det hele, men han bare smilte overbærende og kysset henne.

Til tross for kranglene var det aldri snakk om at det skulle bli slutt mellom dem, og etter at de var ferdig med videregående, flyttet de sammen for å studere. Foreldrene hennes var litt skeptiske og syntes de var i yngste laget, men foreldrene hans var bare glade for at sønnen hadde funnet en sånn søt og snill jente.

———————

Hun hadde vært sur og gretten i flere dager uten helt å vite hvorfor, og da han kom hjem senere enn han hadde lovet, rant det over for henne. Egentlig hadde han verdens beste unnskyldning — hele T-banenettet var ute av drift, og han hadde kommet seg hjem ved hjelp av trikk og buss så raskt det hadde vært mulig. Han hadde til og med ringt henne flere ganger underveis og fortalt hvordan det lå an. Allikevel kunne hun ikke la være å slenge en skyllebøtte i ansiktet på ham med en gang han var innenfor døren. Til å begynne med svarte han rolig og avbalansert, men etter hvert hisset han seg opp han også. Hun ergret seg over ham, hun ergret seg over verden, hun ergret seg mest av alt over sin egen urimelighet, og plutselig tok hun den våte oppvaskkluten og kylte i hans retning. Han dukket uvilkårlig, og kluten forsvant over hodet hans og tok med seg to glass som stod til pynt på en hylle. Hun ble forferdet da hun hørte glassene knuse mot
gulvet, og enda mer forferdet da hun så ansiktet hans.

"Nå skal du få det du har ventet på lenge!" sa han og kom i mot henne. Hånden hans for opp mot ansiktet hennes, og et øyeblikk var hun redd for at han skulle fike til henne, men han tok bare tak i øret hennes og dro henne med seg inn på soveværelset. Han slapp taket, satte seg på sengen og sa: "Av med buksene!" Hun bare stirret på ham. "Av med buksene — du skal ha ris!" Hun fortsatt bare å stirre på ham. "Ikke lat som om du ikke vet hva det er," fortsatte han utålmodig. "Du har bedt om det flere ganger, og du er ikke akkurat verdensmester i å fjerne spor på datamaskinen!" Det virvlet rundt oppi i hodet hennes — hun skulle få det hun hadde drømt om hele livet, og nå ville hun plutselig ikke ha det! Hun var skamfull over det hun hadde gjort, hun kjente den vanlige kriblingen i mellomgulvet og visste hun var klissvåt mellom beina — men hun ville absolutt ikke ha ris!

"Må jeg ta av deg buksa selv?" spurte han, og hun begynte så vidt å famle med knappen. Til slutt fikk hun opp både den og glidlåsen, dro buksa ned på knærne og tok to nølende skritt bort mot sengen. Han tok utålmodig tak i henne, dro henne over knærne og røsket trusene hennes ned på låret. Hun lå over fanget hans med rumpa bar og fikk skjenn slik hun alltid hadde drømt om, men tankene hennes var et eneste kaos. Hun ville ikke ha ris selv om hun hadde fortjent det og selv om hun hadde fantasert om det hele livet! Hun ville ikke at det skulle svi, og det var forunderlig flaut å ligge slik med rumpa bar selv om han hadde sett den i mer utfordrende positurer hundrevis av ganger før.

bild449


"Jeg vil ikke ha ris, jeg skal være snill jente!" sa hun, og så smalt det mot rumpa hennes. Til å begynne med var det nesten som når hun hadde gitt seg selv ris, men han fortsatt der hun hadde stoppet, og hun kjente svien bygge seg opp mot noe hun nesten ikke kunne holde ut. "Jeg skal være snill!" sa hun, men slagene fortsatte å lande på rumpa hennes. Det ble en liten pause, og hun kjente at han bøyde seg fremover for å få tak i noe på nattbordet hennes. Så landet det en nytt slag, skarpere og høyere denne gangen. Det måtte være hårbørsten — hun fikk ris med sin egen hårbørste! Plutselig kunne hun ikke holde tårene tilbake lenger og gråten bare veltet ut av henne — det gjorde så vanvittig vondt, men samtidig var det dette hun hadde ventet på og dette hun visste hun fortjente! Det smalte to slag til mot rumpa, hardere enn før, og hun hylte ut. Så stoppet han, bøyde seg over henne og spurte: "Vil du være snill jente nå?
Eller skal du ha mer ris?"


  gbs   cutie


Tillbaka