Melding med hjem 4


Etter at de hadde elsket, lå de tett omslynget på sofaen. Torgeir lot hånden gli forsiktig over rumpa hennes. “Gjør det veldig vondt ennå?” Hun ristet på hodet: “De stedene hvor jeg har skikkelige striper er litt såre når jeg kommer borti ting, men ellers er det bare en ekstra varmefølelse i hele stumpen.” – “Så du kjenner det hele tiden?” – “Varmen er heller god enn vond, men jeg kjenner den hele tiden og det er ikke akkurat lett å glemme at jeg har fått ris i dag!” – “Synes du det er ekkelt å snakke om det?” Hun tenkte seg om litt: ”Egentlig ikke. Før jeg fortalte det, var jeg fryktelig redd for at du skulle finne ut, men nå som du vet om det, er det egentlig helt greit. Men du må love aldri å si det til noen!” Han nikket. “Så dette var andre gang du fikk ris?” – “Ja, jeg fikk for noen uker siden også. Det er litt rart for det har liksom aldri vært noe snakk om ris før. Jeg har aldri tenkt på  at  foreldrene mine kanskje har fått ris, men mamma innrømmet i dag at hun hadde fått.” – “Var det hun som riste deg første gang?” – “Nei, det var pappa, men jeg tror egentlig ikke han hadde tenkt å gjøre det.” – “Hva skjedde da? Var det du som foreslo ris” – “Er du gæern,” svarte hun og tenkte seg om litt. “Jeg skal fortelle hva som skjedde hvis du også lover å holde tett med det som angår andre personer.” – “Æresord!” sa han, spent på hvilke andre personer som var involvert.

Hun la seg bedre til rette: “Det begynte med at jeg var dum nok til å jukse på den forbaskede geografiprøven og fikk melding med hjem. Jeg hadde aldri fått noe sånt før og var livredd for å vise meldingen hjemme. Ikke fordi jeg var så redd for straff, men fordi jeg visste hvor skuffet foreldrene mine ville bli. Den første dagen greide jeg ikke å manne meg opp til å vise den, og det gikk greit for vi hadde ikke geografi dagen etter, men den andre dagen hadde jeg ikke noe valg. Jeg visste at pappa jobbet hjemme, så jeg skyndte meg hjem for å vise den til ham før de andre kom hjem.” Hun svelget før hun fortsatte: “Jeg var dum nok til å prøve å lyve meg ut av det ved å si at jeg ikke hadde tenkt å jukse, men bare hadde glemt å legge boken ned i sekken. Han spurte om det var flere som var tatt, og jeg tok ikke sjansen på å ikke å nevne Margrethe. Det dumme var at jeg hadde lovet å lese på geografiprøven sammen med Margrethe den kvelden vi var ute sammen med deg og Lars — kvelden før prøven altså. Det var jo ganske mistenkelig at begge vi to som leste sammen, skulle bli tatt, og etter hvert skjønt pappa at jeg ikke snakket sant og bestemte seg for å ringe til moren til Margrethe for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Foreldrene våre kjenner hverandre ganske godt, så moren til Margrethe fortalte rett ut hva som hadde skjedd hjemme hos dem da Margrethe kom med meldingen dagen før.” Han så spent på henne: ”Og hva var det?” Det var for sent å snu nå: ”Margrethe hadde fått ris!” Han plystret: ”Hun også!” – “Ja, men det sier du aldri til noen!” Han nikket: “Jeg har lovet det på æresord.” – “Egentlig er det vel litt galt å si at hun hadde fått ris — hun hadde fått valget mellom husarrest og ris, og så hadde hun valgt ris. Faren min syntes hvis det var rettferdig at jeg fikk det samme valget.” – “Og så da?” –  “Jeg kunne ikke bestemme meg med en gang og da måtte jeg stå i skammekrokens så lenge.” – “Hvorfor bestemte du deg for ris?” Hun følte at hun rødmet litt: “Fordi jeg var forelsket i en gutt og ikke orket å holde meg inne i to uker!” – “Så det er min skyld at du fikk ris?” – “Dét er det — men det er ikke sikkert at det var et dumt valg!” – “Hva skjedde så?” – “Jeg fikk ris vel, tufsen!” – “Med en gang?” – “Så godt som. Han ba meg dra ned buksa, og så måtte jeg legge meg over fanget hans. Deretter skjente han på meg i en evighet, men jeg hørte ingen ting av det han sa. Og så fikk jeg ris — ris på blanke stumpen!” – “Gjorde det vondt?” – “Det gjorde ganske vondt etter hvert — jeg måtte gråte selv om jeg prøvde å la det være!” – “Og så da?” – “Så ble jeg sendt rett i seng og fikk husarrest resten av dagen.” – “Var det på rommet ditt du fikk ris  også?” – “Nei, det var her nede — i denne sofaen faktisk! Men jeg lå med hodet motsatt vei, altså.”

Han ble liggende stille litt før han spurte: “Hva syntes du om å ha fått ris?” – “Det var fryktelig flaut, og jeg var livredd for at noen skulle få greie på det!” – “Var det mer flaut enn vondt?” – “Det kommer an på. Akkurat da jeg fikk ris var det absolutt mest vondt, men flauheten varer jo fortsatt.” – “Også var du redd for at andre skulle få greie på det?” – “Livredd — og aller mest redd for at du skulle få greie på det! Trodde ikke akkurat du hadde lyst til å være sammen med en uskikkelig liten jentunge som akkurat hadde fått ris på baken!” – “Skjedde det på samme måte i dag?” spurte han videre. “Voldsomt så nysgjerrig du er, da! Nei, i dag var det mye verre. Jeg skulle ha en omgang med bjerkeriset, og måtte stå i skammekroken med rumpa bar mens de laget det ferdig. Så fikk jeg ris på rommet mitt — tvers over sengen. Det er kvister og barkbiter over alt. Og så gjorde det fryktelig vondt, mye verre enn sist. Bjerkeriset får du bare lov til å bruke på meg når jeg har vært skikkelig slem!” sa hun og kysset ham. “Men søsknene dine, vet ikke de at du har fått ris?” – “Det håper jeg da inderlig ikke! De var ikke hjemme første gang jeg fikk, og i dag ble de sendt ut i parken så de ikke skulle se og høre. De skjønner nok at jeg har vært slem og fått skjenn og husarrest, men jeg tror ikke at de kan forestille seg at jeg har fått ris.” – “For de har aldri fått det?” – “Nei, det er jeg ganske sikker på! Broren min er så liten, og selv om det er Ingvild som egentlig er rampen i familien, tror jeg ikke hun har fått noe mer enn husarrest." Hun tenkte seg om et øyeblikk: "Men siden jeg tror at hun ikke vet at jeg har fått ris, så det kan jo tenkes at hun har fått uten at jeg vet om det." Hun tenkte seg om et øyeblikk: "Men jeg håper virkelig at hun aldri har fått!" - "Det var storsinnet av deg!" -  "Vel, det var mest fordi det plutselig gikk opp for meg at dersom hun har fått ris selv, så har hun sannsynligvis skjønt hva som skjedde med meg i dag. Men mamma, vet du, hun har til og med fått bjerkeris, hun fortalte meg i dag at hun visste hvordan det kjentes.” – “For en forbrytersk familie!” – “Ytterst skummel, så skummel at jeg ikke tør la være å koste oppe på rummet mitt før de kommer hjem. Så skal du ha meg en gang til, får du ta meg nå! For det ser jo faktisk ut som du blir kåt av å høre om at jeg får ris!”

-----



På den andre siden av byen hadde Unni tatt med søsteren inn for å gjøre klar maten mens de andre var i hagen. "Så du fikk ikke med deg eldstejenta idag," sa hun. "Nei," sa søsteren "det var vel aldri meningen at hun skulle bli med, men nå har hun i tillegg fått husarrest." - "Har hun fått husarrest? Det var da overraskende, jeg trodde hun var lille frøken Perfekt!" - "Hun har jo alltid vært grei før, men nå har vi hatt noen runder i det siste." - "Det har vel ikke hvert allverden ville jeg tro." - "Vel, vel, hun har faktisk fått ris to ganger på tre uker!" - "RIS til og med! Jeg anta ikke engang at du ga barne dine ris!" - "Ikke ofte — hun har faktisk aldri fått det før — men Ingvild har jo fått noen få ganger. Jeg leste et sted at foreldre som selv har fått ris, lettere gir sine egne barn ris." - "Ja, vi fikk jo vår del — og særlig du! Du varvel eldre enn henne da du fikk din siste omgang?" - "Jøss da, jeg var over nitten da jeg tømte pappas barskap for å redde en fest. Dagen etter var det bjerkeris på blanke messingen!" - "Det husker jeg! Jeg tror det var den eneste gangen jeg visste at du fikk ris." - "Det var på hytta, vet du, og det var liten plass og tynne vegger. Jeg husker at jeg fikk ris på den fæle, brune sofaen med ruter, men jeg aner ikke hvor du var — jeg hadde vel andre ting å konsentrere meg om!" - "Sannsynligvis hadde de sendt meg en tur på stranden eller noe slikt, men jeg skjønte nok hvorfor. Jeg kan huske  at jeg var veldig indignert på dine vegne - at du som var så stor, skulle få ris på rumpa." - "Jeg tror jeg tenkte det samme akkurat mens jeg lå der og det gjorde forferdelig vondt, men før og etter syntes jeg vel egentlig at det var helt greit - jeg hadde bevisst valgt å gjøre noe jeg visste ikke var lov, og da var det vel rimelig at jeg måtte ta straffen?" - "Er det sånn du tenker idag også?" - "Ja, jeg tror i grunn det.  Jentene har bare fått ris når de har gjort noe de visste var galt, og spesielt når de også har prøvd å lure seg unna konsekvensene. Da synes jeg det bare er rimelig at de blir straffet. Vi kunne selvfølgelig gitt dem husarrest eller inndratt ukepengene deres, men selv syntes jeg i grunn ris var det greieste — det er avskrekkende, men over der og da. Etterpå kan man glemme det hele og aldri nevne det igjen. Da jeg hadde fått ris etter den barskapsaffæren var det aldri noen som sa noe om den igjen, og jeg slapp å erstatte inneholde eller be vennene mine å være med erstatte det. Det var litt rart å skulle begynne å studere noen dager etter at jeg hadde fått ris, men jeg kunne i hvert fall gjøre det med blanke ark — og med nesten blank bak! Nå tror jeg forresten jeg skal låne telefonen og prøve å ringe hjem til fengselsfuglen min. Jeg håper virkelig hun er der, for jeg tror ingen av oss har  godt av en runde ris til idag!"
---
Hun lå med Torgeirs hode mellom lårene da det ringte, og egentlig hadde hun ingen lyst til å ta telefonen, men hun visste at hun bare måtte. Hun var så hyggelig hun kunne mot moren før hun la på og gikk tilbake til sofaen for å la Torgeir fullføre jobben. Tungen hans drev henne til vanvidd som de andre gangene han hadde brukt den! Etterpå sa hun: “Vet du hva? På én måte er det litt fint å ha fått ris: Nå er jeg ikke lenger den snille og flinke jenta som ingen trodde kunne gjøre noe galt — og det er i grunn ganske befriende! Jeg lurer på om jeg egentlig hadde turt å ligge med deg første gangen hvis jeg ikke hadde fått ris dagen før?” – “Da får jeg sørge for at du får ris minst tre ganger i uken,” sa Torgeir og sovnet.

  calstar   camp

Tillbaka